Thordis Andersen vokste opp på Froste i Bamble i Telemark sammen med sine foreldre og sju søsken. Familien var samlet på kjøkkenet da faren plutselig kom stormende inn med en svært viktig beskjed.
– Pappa kom inn og sa at nå er vi fri, men vi skjønte ikke helt hva det betød. Vi spurte om tyskerne kom tilbake, og da sa han nei. Da ble vi så glad at vi klemte hverandre, og jeg tror mamma gråt, forteller Andersen (76) til NRK.
Feiret med grøt
Thordis var 6 år den maidagen da jubelen og frihetsgleden spredte seg over Norges langstrakte land, og frigjøringen markerte familien til Thordis sammen med familien på nabogården.
– De ba oss bort på grøt en kveld, og da var det frigjøringen vi hadde glede av, minnes hun.
Hør Ragnar Pedersen og Thordis Andersen fortelle om frigjøringsdagen i dette klippet.
Ragnar Pedersen, Anne Arvesen, Karen Johanne Pedersen og Thordis Andersen har snakket om frigjøringen og krigen over en kopp kaffe ved Herre eldresenter.
Foto: Jannicke Møller Andersen / NRKSpilte kornett for Hjemmefronten
Ragnar Pedersen var 14 år og bodde på Herre i Bamble i Telemark med to søsken og foreldrene da friheten nådde landet. Han husker at jubelen brøt ut i hjemmet da nyheten om frigjøringen kom.
– Du kan skjønne at det var helt topp. Vi hadde jo vært sperret i fem år, så det var jo en stor dag for oss, forteller han, mens tankene vandrer tilbake til da innbyggerne på tettstedet samlet seg for å feire nyheten.
– Det var jo en stor jubeldag, og etter noen dager ble det feiret ved at vi samlet oss nede ved butikken. Det var helt fullt i krysset der. Det går nesten ikke ann å beskrive hvor flott det var.
Pedersen husker også godt en markering noen dager senere. Da dro han med seg kornetten sin for å marsjere med Herre Ungdomskorps i Porsgrunns gater.
– Vi var i Porsgrunn og spilte for Hjemmefronten. Det var stas. Om ikke det var som 17. mai, var det bedre, humrer Pedersen.
Skal feire med flagg
I dag er det nøyaktig 70 år siden Norge igjen ble et fritt land. Men selv om minnene strømmer på, har ikke Ragnar og Thordis helt bestemt seg for hvordan de skal markere dagen.
– Jeg så at det skulle være det, men jeg har ikke tenkt så mye over det. Men det er jo verdt å feire, sier Andersen.
– Det blir bare med flagget, tror jeg. Det står klart, avslutter Pedersen.
