NRK Meny
Normal

Kontakt på et halvt sekund

Onsdag klokken 12.00 ble det nye nødnettet tatt i bruk i Telemark. Dermed kan politi, brannvesen og AMK-sentralen komme i kontakt med hverandre på et halvt sekund.

Arne Gunnar Tollehaugen

Operasjonsleder Arne Gunnar Tollehaugen kaller opp kolleger over det nye nødnettet.

Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

Klokken er 12.00 onsdag ettermiddag på Politihuset i Skien.

– Brann, 1-2, AMK Vestfold/Telemark. Kan dere høre politiet 1-2, i baps1, over.

Operasjonsleder Arne Gunnar Tollehaugen har havnet midt i politiets eget smørøye. Foran et tjuetalls gjester og ansatte kaller han opp de andre nødetatene.

– Så får vi vente i spenning om vi får noe svar, sier Tollehaugen med et glimt i øyet.

– Brann 1-2 svarer politiet i baps1, over, sier lyden over høyttaleranlegget.

– Ja, det er mottatt politiet 1-2, du er sterk og klar, svarer Tollehaugen og applausen bryter løs.

Mens Tollehaugen fortsetter å lede operasjonssentralen, toger resten av følget opp for å spise kake.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nødnett-radio

Lyden er krystallklar i de nye nødnett-radioene. Selv om brannmannskapene står rett ved aggregater og vifter kan 110-sentral-operatørene høre tale godt

Foto: Lars Tore Endresen

Kvitt barnesykdommer

– Dette er en stor dag for oss, sier en meget fornøyd politimester Rita Kilvær.

Politimesteren sier distriktet har kommet med ganske sent med i forhold til andre sentrale deler av landet, men tror at det er en fordel.

– Mange av barnesykdommene er nå ryddet opp i og det drar vi fordel av, sier Kilvær.

Ifølge Direktoratet for nødkommunikasjon sin nettside dinkom.no, er det nye nødnettet et landsdekkende pålitelig nettverk, spesialtilpasset nødetatene og har en felles løsning. Via det krypterte og avlyttingssikre nettet kan nødetatene nå hverandre på et halvt sekund.

Politimeister Rita Kilvær, Telemark Politidistrikt

Politimester Rita Kilvær er godt fornøyd med det nye nødnettet.

Foto: Anne Lognvik / NRK

– Kan hjelpe folk raskere

Prosjektleder Ole Jørgen Lund forteller at det nye nødnettet betyr en helt ny hverdag for nødetatene.

– Det betyr at nødetatene får et bedre verktøy seg imellom og internt i sine organisasjoner. Vi får delt informasjon raskere og mer effektivt, og da kan vi også hjelpe folk raskere, sier han.

Han forteller videre at det nye nettet er digitalt og mer robust enn det gamle.

– I tillegg har vi dekning flere steder nå, enn hva vi hadde på det gamle nettet. Nå slipper vi også å bytte kanaler, og det gjør hverdagen vår lettere. Vi vil kunne dele mye mer informasjon på lufta enn hva vi kunne før, i og med at vi nå er på et avlyttingssikkert nett, sier prosjektlederen.

En kronglete vei

Ideen om et nytt felles digitalt nødnett kom i 1995. Veien frem til at hele nettverket står ferdig innen utgangen av 2015 har vært lang. Det har vært mange utredninger og tre Stortingsvedtak. I tillegg har mange brukere, teknologer og planleggere deltatt i prosessen. Prosjektet har fått en del motbør og kritikk.

Daglig leder Håkon Heier i Motorola har stor tro på at de nå vil nå målet om full dekning innen utgangen av 2015.

– Vi tok over i 2012, da var vi et lite selskap med under ti ansatte. Nå jobber 500 personer fulltid for å rulle ut det nye nødnettet.

Motorola har også oppgaven med å drifte nettet frem til 2026.

– Dette er vår kjernevirksomhet. Det er viktig å sørge for sikker drift. Det er risk fremdeles, men vi skal klare å få på plass alt innen 2015, sier Heier.

Ifølge Heier er det helt spesielt at vi i Norge har tatt med tre nødetater samtidig i et nytt digitalt nødnett.

– Dette har de ikke gjort i andre land. Det at vi har fått innspill fra tre etater for ett nett er nytt, sier Heier.