Klodens Formel 1 er i fremmarsj

Vi står på toppen av et bratt berg i Telemark. Espen Marker, rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn har med seg klatrer Lars Ottar Halvorsen.

Med et tau festet til et tre, rappellerer Halvorsen noen meter ned til vandrefalkens reir.

Kort tid etter er han tilbake med noen nøster i det grønne handlenettet.

Gift fra landbruket

Vandrefalken er naturens "Formel 1"- skapning. Den jakter på andre fugler, og når den stuper ned mot byttet, kommer den opp i en fart på 300–400 km/t. For noen tiår siden var bestanden i sterk tilbakegang.

Viltforvalter Odd Frydenlund Steen hos Fylkesmannen i Telemark har jobbet med å redde falkebestanden siden 80-tallet. Han forteller at vandrefalken fikk problemer med å formere seg, på grunn av miljøgiftene den fikk i seg.

– Klorerte hydrokarboner fra sprøytemidlene i landbruket ødela skallet på eggene, slik at de lett gikk i stykker. Dermed fikk ikke falken unger, forklarer Steen.

På slutten av 80-tallet ledet Steen et prosjekt for å redde falken.

– Vi samlet inn mange egg i Telemark for å få dem til å klekke. Jeg kjørte utallige turer ned til Göteborg med egg, som ble lagt i et egnet rugeanlegg der, sier Steen.

Tilbake i redet ble det lagt ut kunstige egg, slik at foreldrene fortsatte å ruge. Når eggene var klekket ble ungene ført tilbake til redet.

– En annen metode var å fjerne eggene tidlig, slik at paret la nye egg. Da kunne vi få åtte egg fra et par. På den måten steg bestanden raskt, sier Steen.

Les også: Kriminelle stjeler egg og unger

Fra ett par til 200

Mens mange fuglearter går tilbake i antall, har arbeidet med å redde falkebestanden vært en suksess.

– I 1981 var det kun et kjent falkepar i Sørøst-Norge. I år er det over 200 hekkende par, som vi kjenner til, sier Steen.

På avstand sirkler foreldrene rundt og roper på ungene. På toppen jobber Marker og Halvorsen systematisk. De tre ungene blir veid, målt over vingene og ringmerket.

– Det er viktig å ringmerke ungene til vandrefalken. Da kan man si noe om utbredelsen, hvor de trekker og hvilke områder de bruker, sier Marker.