Klart for bukkejakt

– 10. august er en merkedag, det er klart jeg er spent, sier Lenart Gravdal Aasland.

Den erfarne storviltjegeren er med NRK på en skogstur noen dager før jakta begynner, og forklarer hvorfor bukkejakta er så spesiell.

– Det er årets første storviltjakt, og ei veldig utfordrende jakt. I tillegg jakter man aleine, så om man lykkes med bukkejakta er det ikke ei bikkje eller et jaktlag som er årsaken, det er jegeren selv, sier Aasland.

Han understreker at revejakta starta 15. juli, og at rådyrbukk er det første storviltet man kan jakte på hvert år.

Ingen troféjakt

Det er kun voksen rådyrbukk man jakter på fra 10. august, og bukkejakta har ofte fått stempel som en troféjakt, der jegerne kun er ute etter et gevir på veggen.

Dette stempelet er ufortjent, sier Aasland

– De fleste jegerne som jakter på rådyrbukk, er mer opptatt av forvaltning enn størrelsen på geviret. Man ønsker å sørge for en sunn og frisk rådyrstamme, og om man skyter de største og flotteste bukkene, blir rådyrstammen raskt ødelagt, sier Aasland.

Han sier de fleste jegerne jakter ut ifra et forvaltningsperspektiv, og prøver å ta ut de dyrene som ikke lenger tilfører rådyrstammen noe nytt.

– Gamle bukker har som oftest gjort jobben sin, og har mange generasjoner med avkom. Disse er ønskelig å ta ut, men gamle bukker er ofte smarte, og litt vanskelige å lure, smiler Aasland.

Flere utfordringer

Jakta er utfordrende på flere måter. Først og fremst må man lokalisere rådyrbukken, som hevder revir i skogen, og ofte beveger seg innenfor avgrensede områder. Om man ikke finner et slikt revir, er man sjanseløs, sier Aasland

– Bukkejakta starter egentlig tidlig på sommeren. Da må man ut i skogen for å s

e etter feriemerker, sparkegroper og andre spor som indikerer at det er en bukk som hevder revir i området. Jo mer tid man bruker i skogen før jakta, jo større er sjansen for å lykkes.

Den tidlige jaktstarten gjør det også utfordrende å bevare kjøttet. Fluer og andre insekter er plagsomme for jegeren, men kan også forringe kvaliteten på kjøttet. I år er det spesielt utfordrende, med veldig høye temperaturer.

– Man er avhengig av å få slaktet raskt ut av skogen og inn på ei kjøle for å kunne benytte seg av kjøttet. Og det er selvsagt ikke et alternativ å la kjøttet gå til spille, da utsetter jeg heller jakta, sier Aasland.

Lokker bukken fram

Det er mange jaktmetoder man kan bruke på bukkejakta, men de mest vanlige er smygjakt, posteringsjakt og lokkejakt, forteller Aasland. Særlig de siste åra har lokkejakt blitt mer og mer populært, og fungerer slik at man ved å bruke ulike lokkeredskaper som for eksempel fløyter, lager ulike lyder som imiterer andre rådyr i ulike situasjoner.

– Hører den revirhevdende bukken en kontaktlyd, tror han at det er ei geit i nærheten og kommer for å sjekke forholda. Hører han en hetslyd, tror han at en annen bukk prøver seg på ei geit som er innenfor hans revir, og kommer for å jage vekk den inntrengende bukken.

Aasland forteller at han aldri slutter å bli overrasket av rådyrbukkene oppførsel.

– Av og til kommer bukken i ei voldsom fart for å jage deg vekk når du lokker, mens andre ganger kommer den snikende for å se hva som skjer. Av og til bryr den seg ikke om lokkinga i det hele tatt.

Lang erfaring til tross, han blir fortsatt lurt av smarte rådyrbukker.

– Rådyrbukkene har en tendens til å gå i en halvsirkel og komme fram bak jegeren. Da får den ofte lukta av jegeren i nesa, og skjønner at her er det noe muffens. Da bjeffer bukken nesten som en hund, før den stikker av, og jeg har blitt vettskremt av flere bukker opp igjennom åra, smiler Aasland.