– Vi må først til politiet. Og så må vi handle litt.
Spelemann og felemaker Ottar Kåsa fra Bø gjør greie for dagens ærend. Han har fått besøk fra Japan. Ved siden av ham i bilen sitter Keisuke Hara.
Derfor papirarbeid hos politiet. Og proviantering i dagligvarebutikken.
Keisuke skal jobbe og bo i verkstedet i Øvre Bø det neste halve året. Han skal gå i lære hos felemaker Kåsa. Og han skal bo i den lille hybelen som er innredet som en del av verkstedbua.
Tokyo spelemannslag
– Det er faktisk noe som heter Tokyo spelemannslag. Det høres nesten for godt ut til å være sant, forteller Ottar Kåsa. Men det er sant og det var slik det begynte.
Da det lille hardingfelemiljøet i Japan møtte norske hardingfelemusikere fra Hardanger, åpnet det seg en mulighet for Keisuke.
– En dag så jeg en norsk hardingfele avbildet i et japansk blad. Jeg syntes den var utrolig vakker. Og jeg tenkte at jeg vil spesialisere meg på hardingfele, sier 29-åringen.
Han er allerede utdannet fiolinmaker etter fire år med studier i England.
Hardingfelemiljøet i Hardanger satte Keisuke i kontakt med Ottar Kåsa som sa ja til å ta inn en lærling.
– Jeg synes det av og til er litt mye alenetid på verkstedet. Og vi kan lære litt av hverandre. Det er mange fellestrekk mellom det å lage fioliner og hardingfeler.
30 i Japan
Keisuke antar at det er rundt tretti hardingfelespillere i Japan, men ingen spesialister på instrumentet.
– Jeg tror jeg blir den første, sier Keisuke Hara som ser for seg å kunne leve av å bygge, restaurere og reparere hardingfeler og fioliner.
Kåsa forteller at Keisuke har bedt ham om å være streng når det gjelder vurdering av arbeidet. Det rutinerte felemakeren ser fram til faglige diskusjoner på verkstedet. Det gjør kanskje samboeren også.
– Vigdis begynner nok å bli litt lei av felesnakk. På kveldene prater jeg jo ofte om fele med henne, men nå kan jeg snakke med henne om andre ting, sier bøheringen med et smil.