Den vanskelige høytiden: – Lysten til å gå på matfylla er der hele tiden

Ellen Fríða Falkvard har sluttet å kaste opp etter at hun har spist, men når jula nærmer seg kommer suget tilbake.

Ellen Fríða Falkvard har fått behandling for spiseforstyrrelsene

DAGLIG KAMP: Ellen Fríða Falkvard har fått behandling for spiseforstyrrelsene, men suget kommer tilbake til jul og andre høytider med mange fristelser på bordet.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

– Alle må jo ha mat, men jeg spiste alt. Hele tiden. Også løp jeg ut på do for å kaste det opp igjen. Ved juletider tok det helt av, husker 40-åringen, som har strevd med bulimi og overspising gjennom store deler av livet.

Skammen

For dem som rammes av spiseforstyrrelser, er høytidene spesielt vanskelige.

En av dem som merker dette godt er altså Falkvard, bosatt på Ulefoss i Nome.

Eyvindur Valdimarsson og Ellen Fríða Falkvard hjemme på Ulefoss.

Eyvindur Valdimarsson og Ellen Fríða Falkvard bruker mye tid på å snakke sammen.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

– Lysten til å gå på matfylla er der hele tiden, sier hun.

Fra hun var rundt tjue gikk hun opp og ned i vekt. På det meste viste badevekta langt over hundre kilo. Så kunne hun rase ned igjen.

– Den lille brøkdelen av et sekund. Følelsen du får rett etter at du har kastet opp maten. Den søker du konstant når du er syk.

Jula var forbundet med skam. Overspising og et ensidig fokus på mat.

Det var først da hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus for noen år siden Falkvard innså at hun hadde et problem. I tillegg var hun rammet av tunge depresjoner.

– Frem til det tidspunktet hadde jeg opplevd bulimien som en slags venn. Jeg forstod ikke at det egentlig var et symptom på at jeg slet med andre ting.

Kjent problem

Omtrent tre av 100 norske kvinner får ifølge det statlige nettstedet Helsenorge.no Bulimi i løpet av livet. Det inntreffer rundt ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn.

Mona Larsen, frivilligkoordinator i Spiseforstyrrelsesforeningen, synes ordet «matfylla» illustrerer problemet.

Mona Larsen, Organisasjonskonsulent/frivilligkoordinator
Spiseforstyrrelsesforeningen, tidligere IKS

Mona Larsen, frivilligkoordinator i Spiseforstyrrelsesforeningen.

Foto: Privat

– For mange av oss som strever med dette er mat å regne som dop. Et alternativ til alkohol og narkotika, sier hun til NRK.

Hennes oppfordring til dem som skal feire jul med en som er rammet av spiseforstyrrelser, er å opptre så normalt som mulig.

Hun minner om at en person uansett ikke hjelpes ut av en spiseforstyrrelse i løpet av ett enkelt måltid.

– Spis og kos dere, men om man skal vise hensyn er mitt tips å ikke nødvendigvis snakke så mye om maten, eller hvor mye man har spist eller ikke spist. Normalitet er det viktigste.

Vet hva som kommer

Etter flere år med behandling holder Falkvard nå spiseforstyrrelsene i sjakk, men hver dag føles fortsatt som en kamp.

Ikke minst på denne tiden av året, når det dukker opp fristelser nesten hvor enn man snur seg.

Julemat

Fristelsene er mange i jula. For personer med spiseforstyrrelser kan høytiden være ekstra tøff.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Forskjellen fra tidligere er at jeg vet hva som kommer. Jeg kjenner det igjen. Da hjelper det å si det høyt.

Samboeren Eyvindur Valdimarsson kjenner seg godt igjen i samboerens beskrivelse av jula.

Han har vært tørrlagt alkoholiker de siste 16 årene.

– For meg ble det alkohol. For henne ble det mat. Det blir en flukt fra det som er vanskelig. Vårt beste råd er å snakke åpent om det.

Deler erfaringer

Det hender fortsatt at samboeren fjerner tallerkenen hennes fra bordet, eller foreslår at måltidet kanskje er over.

Eyvindur Valdimarsson og Ellen Fríða Falkvard hjemme på Ulefoss.

STÅR SAMMEN: Eyvindur Valdimarsson og Ellen Fríða Falkvard har begge slitt med ulike former for avhengighet. De er takknemlige for å ha funnet hverandre.

Foto: Nils Skumsvoll / NRK

– Det har vi avtalt på forhånd, understreker Valdimarsson.

Han vet jo hva det vil si når livet kun dreier seg om én ting.

Rusen for ham. Maten for henne.