Julebråket i Seljord: – ​Muslimer blir indirekte syndebukker

Å kutte ut ordet «jul» er å ta et hensyn som ingen har bedt om, mener høyrepolitiker Mahmoud Farahmand.

Mahmoud Farahmand

MISFORSTÅTT HENSYN: Mahmoud Farahmand (H) reagerer sterkt på det han omtaler som «et hensyn uten adresse».

Foto: Rune Lind / Rune Lind, NRK

Farahmand er bystyrepolitiker for Høyre i Porsgrunn. Han sitter også på fylkestinget i Vestfold og Telemark.

Nå reagerer han sterkt på det han omtaler som «et hensyn uten adresse».

– Det blir ofte litt problematisk når slike saker dukker opp rundt jul, 17. mai og påsketider. Mange forbinder det med muslimer og noe muslimer ønsker. Som oftest er ikke det tilfelle.

– Upresist

I en nettsak TA publiserte lørdag blei det hevda at elever ved Seljord ungdomsskole hadde fått beskjed om ikke å bruke ordene «julemat» og «juleball». I stedet skulle man si «tradisjonsmat» og «skoleball».

Rådmann Finn-Arild Bystrøm mener avisa har vært svært upresise, og at de aldri har lagt ned forbud mot ordet «jul».

Han presiserer at de har brukt tradisjonsmat og tradisjonsbakst som alternative ord for aktiviteter som skal favne om flest mulig.

Julebord ved Seljord ungdomsskole

Seljord ungdomsskole hadde undervisning i mat og helse den 29. november og dekket på til fest og serverte tradisjonell julemat.

Foto: Seljord kommune

Saken har skapt sterke reaksjoner i sosiale medier. Seljord kommune vurderer å politianmelde grove trusler som har kommet mot rektor.

Farahmand selv, kjenner området godt. Han har ei kone fra Seljord og har også hytte i kommunen.

Høyre-politikeren minner om at det tidligere har vært andre løsninger for kristne religiøse minoriteter i Norge. Altså de som ikke har ønska å delta i julefeiring eller i andre religiøse høytider.

Han synes det er problematisk at man ikke sier hvem det skal tas hensyn til.

– De som ikke har bedt om å bli ivaretatt, blir skadelidende.

– Navnet er ikke viktig

Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, har tillit til kommunen.

Han støtter rektorens ønske om å lage en juleavslutning som er inkluderende for alle.

– Det viktigste er ikke hva det heter, men at alle elevene på skolen føler de er en del av skolens fellesskap før juleferien.

Han avkrefter at det er nødvendig å ta hensyn til ordbruken rundt jul og julearrangementer for humanetikere.

Trond Enger, generalsekretær Human-Etisk Forbund

Trond Enger i Human-Etisk Forbund sier de ikke blir fornærma over bruken av ordet jul.

Foto: Human-Etisk Forbund

For oss er det helt greit å bruke ordet jul. Jula er for alle, og mange humanetikere feirer jul. Tid med familien og at sola snur. Det er mye i den norske juletradisjonen vi kan bruke.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har også kasta seg inn i debatten.

– Det å viske ut vår egen historie og tradisjon for å inkludere de som har en annen bakgrunn, er en misforstått form for inkludering, skriver han blant annet på sin Facebook-side.

Så langt har posten fått nesten 1000 likes og over 500 kommentarer.

De sistnevnte uttalelsene provoserer Enger.

Han mener skolen nærmest blir tatt som gissel av Ropstad, og at han setter likhetstegn mellom å være kristen og norsk.

– Den norske juletradisjonen rommer mer enn den kristne delen. Det er lys i mørketida, nisser og mye annet som kan brukes av alle uten at det blir ekskluderende.

– Muslimske barn gleder seg like mye

Mahmoud Farahmand har selv bodd i Norge i over 30 år.

For ham har det aldri vært et tema å ikke delta på julehøytiden. Inkludert feiringer og arrangementer.

Om det er noen små grupper som ikke ønsker det, får det være opp til dem, mener han.

– Å delta på disse tradisjonene er jo ikke skadelig for noen. Muslimske barn gleder seg like mye til julen som andre barn. Jeg forstår ikke at man skal legge ansvaret på muslimer generelt, sier Farahmand.