– Jeg håper vi kan bidra til å få slutt på ebolautbruddene i løpet av 2–3 måneder. Resultatene så langt er så lovende at jeg tror vi har funnet den første effektive ebola-vaksinen. Den vil trolig komme på markedet som kommersielt produkt neste år.
Det sier smitteverndirektør John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet til NRK. Telemarkingen leder styringsgruppa i den internasjonale studien som har utviklet en ny og bedre vaksinemetode mot ebola.
Les også:
Arbeidet med den nye ebola-vaksinen er et samarbeid mellom helsemyndighetene i det afrikanske landet Guinea, Verdens helseorganisasjon, Leger uten grenser og Folkehelseinstituttet. Resultatet av forskningsprosjektet ble presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet i London i formiddag.
Testet vaksinen i landsbyene
– I løpet av ett år har vi gått fra planlegging til resultater, sier Røttingen.
Mer enn tre tusen mennesker har så langt vært med i vaksinestudien som ble gjennomført i Guinea.
– Når det oppsto et nytt ebola-tilfelle, laget vi en slags "ring" av mennesker rundt. Det var familien, folk i nabolaget og landsbyen der den smittede bor. En tilfeldig halvpart av menneskene fikk den nye vaksinen med en gang. Den andre halvparten fikk vaksinen først etter 21 dager.
Da så de at ingen av dem som ble vaksinert rett etter et nytt utbrudd i nabolaget, ble syke. I kontrollgruppen som først fikk vaksinen etter tre uker, var det derimot flere nye ebola-tilfeller. Røttingen mener dette viser at den nye vaksinen gir fullstendig beskyttelse mot ebola.
Ser en lysning
Guinea er ett av landene i Vest-Afrika som ble hardest rammet av den siste ebolaepidemien med omkring 2.500 døde. Til nå har mer enn 11.000 mennesker dødd av sykdommen i Vest-Afrika.
Røttingen ser på statistikkene over de siste ebolautbruddene i Guinea og ser at tallene over nye smittetilfeller i juli har gått kraftig ned.
– Det er en oppmuntrende å se at sist uke har det vært mindre enn 10 nye registrerte tilfeller av ebola i området vi jobber. Siden vaksinen ikke er lisensiert, må den gis under kontrollerte former som et forskningsprosjekt.
Datanerden ble lege
John-Arne Røttingen er oppvokst i Bø i Telemark. Han flyttet for å dra i militæret før han studerte medisin. Tenåringen John-Arne var datanerd.
– Datainteressen gjorde at jeg etter hvert dro ut i verden for å jobbe med internasjonal medisinsk forskning. I England var jeg med på å studere sammenhengen mellom ubehandlede kjønnssykdommer og mottagelighet for hivsmitte.
Med oppvekst i bygdemiljøet og en akademisk familie tilknyttet Høgskolen i Telemark, mener Røttingen at han fikk med seg en god arv til å jobbe internasjonalt med medisinsk utvikling, og da spesielt i områder der det ikke er kommersielt interessant for mange store firmaer å satse. Slik som i Afrika.
– Hvis vi skal løse medisinske utfordringer som ebolaepidemien, er vi avhengig av et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og internasjonale organisasjoner.
