Hjemme i Norge ble passet til Andrea klippet i stykker

– Denne jenta er grunnen til at politikerne ikke kan få ta fra oss statsborgerskap og pass uten at det er prøvd for domstolen, sier pappaen til Andrea, Victor Skimmeland.

Klippet passet

– Vi måtte fornye passet til Andrea begynnelsen av 2017. På passkontoret klippet de opp passet hennes fordi hun var født i Colombia, sier Skimmeland. Han forteller at opplevelsen var skremmende.

For i 2016 hadde Politidirektoratet, på ordre fra justisdepartementet, sendt ut ordre til alle politikamre om at personer som er født i en del land i den tredje verden, måtte dokumentere sin identitet på nytt.

Dermed ble Andrea plutselig fratatt sitt norsk pass – etter et politisk vedtak i justisdepartementet – selv om hun hadde hatt tre norske pass.

Har gjort noe galt

Skimmeland er tidligere Frp-er, og har fulgt striden rundt justisminister Sylvi Listhaug og fremtiden for den borgerlige regjeringen. I dagens TA skriver han om sin historie, da datteren ble fratatt passet.

– Hun er min biologiske datter, og ble født mens jeg tjenestegjorde for Norge i utlandet, og så kommer jeg hjem til Norge og får beskjed om at det ikke er godt nok. Da tenker jeg at vi har gjort noe galt her i landet, sier Skimmeland til NRK.

Bakgrunnen for det dagsaktuelle politikerbråket er det mye omtalte Facebook-innlegget der Listhaug anklaget Arbeiderpartiet for å sette terroristers rettigheter over nasjonens sikkerhet.

Og bak dette igjen ligger et annet grunnleggende prinsipp, nemlig hvem som skal ha rett til å frata norske borgere statsborgerskapet. Politikere og byråkrater i et departement, eller de norske domstolene? Det er en sak som har blitt litt borte i striden om regjeringen.

• Regjeringen får ikke frata fremmedkrigere det norske passet uten en dom

Rettssikkerhet

For selv om regjeringen har fått med seg Stortinget på at hjemvendte fremmedkrigere kan miste sitt norske statsborgerskap, fikk ikke Listhaug flertall for at det er regjeringen, ikke domstolen, som skal bestemme dette.

– Jeg tror det er farlig hvis vi lar politikere og byråkrater få lov til å være domsmyndighet i Norge. Maktfordelingsprinsippet skal passe på at det er balanse mellom de lovgivende, utøvende og dømmende grenene i samfunnet vårt, og hindre at en av dem får for stor makt. I land der det ikke er balanse, er rettssikkerheten borte.

Justisdepartementet er kjent med denne artikkelen, men henviser til Kunnskapsdepartementet for kommentar, fordi Kunnskapsdepartementet overtok ansvaret for integrering, herunder statsborgerskap, 17. januar i år.

Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet takker høflig nei til å kommentere saken, og sier at det blant annet er fordi dette dreier seg om en enkeltsak.