Tung tid etter 22. juli - sier opp jobben

Det er ryddesjau på kontoret til Anja Hjelseth i Akersgata. 28-åringen har sagt opp stillingen som politisk rådgiver som hun har likt så godt i flere år.

– Det er god del papirer jeg må rydde opp i, kan du si. Etter tre og et halvt år i denne jobben har det hopet seg opp i skapene, sier hun.

– Høyblokka fosset ut som en tsunami

På skrivebordet har hun et bilde av noe som ser ut som en vennegjeng på Gaustatoppen.

– Der er Liv Signe. Sjefen. Og der er jeg. Og de andre tre er statssekretærene som jobbet her da jeg begynte, forteller Hjelseth.

Hun har mange gode minner fra jobben, men for snart to år ble livet snudd på hodet.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

– Jeg sto i Akersgata da bomba smalt 22. juli. Jeg så høyblokka fosse ut som en tsunami. Det er ikke vanlig å oppleve noe sånt, og jeg var ikke flink nok til å ta innover meg at det tar tid å bearbeide slike opplevelser, sier Hjelseth.

• Les også: – Dette har rammet hele nasjonen

Posttraumatisk stresslidelse, sa psykologen, og Hjelseth var sykemeldt store delet av fjoråret.

– Det vanskeligste for meg var at jeg ikke fungerte i hverdagen. Jeg klarte ikke å konsentrere meg. Det var blant annet vanskelig å lese bøker, jeg gråt mye og jeg sliter fortsatt med ting som smeller. For eksempel, hvis noen smeller en ballong uten at jeg vet om det, så kan jeg få en reaksjon, sier hun.

Hun forteller at det har vært helt nytt for henne å være i en slik tilstand.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. Jeg har opplevd triste og vanskelige ting før, men aldri noe som har vært i nærheten av dette, sier hun.

• Les også: Sju av ti Utøya-overlevende har slitt psykisk etter 22. juli

Orker ikke valgkamp

Siden årsskiftet har hun vært i full jobb igjen. Men hun har nå innsett at det blir for tøft å gå en krevende valgkamp i møte.

– For å drive valgkamp så må man kunne gi mer enn hundre prosent. Det er kaos, mye reising og jobbing hele døgnet. Etter å ha tenkt meg godt om, så har jeg kommet frem til at det riktigste nå er å slutte i stillingen min, sier hun.

De få som har visst om at hun sier opp jobben, har sagt til henne at de mener hun gjør et voksent valg.

– For aller helst skulle jeg jo ønske at jeg var klar for valgkamp, og bli med videre. Men etter å ha tatt en fot i bakken nå etter en intensiv arbeidsperiode, så skjønner jeg at det er lurt å gi seg nå.

(SAKEN FORTSETTER UNDER BILDET)

Navarsete fikk beskjeden for tre uker siden.

– Liv Signe kjenner meg godt. Hun skjønte at jeg hadde tenkt nøye over valget mitt før jeg bestemte meg, sier Hjelseth, som synes det blir rart å nå skulle følge valgkampen fra sofaen.

– Jeg kommer nok til å få litt abstinenser når jeg ser sjefen på tv-debatt og vet at jeg ikke har vært med på å forberede henne.

Drømmen om Stortinget

Hjelseth var bare 25 år da hun fikk jobben som politisk rådgiver.

– Jeg har vært heldig. Jeg fikk jobben allerede før jeg var ferdig med økonomistudiene i Bergen. Her i departementet har jeg vært tett på makta, og hatt mulighet til å påvirke. Det har vært utrolig spennende, sier hun.

• Les også: Telemarks yngste kandidat
• Les også: Disse kan du stemme på i Telemark

Den store interessen har alltid vært politikk, og siden ungdomsskolen har hun vært aktiv i Senterungdommen og Senterpartiet, hvor hun både har sittet i kommunestyre og fylkesting.

– Det har vært en drøm for meg å komme på Stortinget. Jeg gir meg i den politiske jobben nå, men man vet jo aldri. Jeg er jo fortsatt ung, smiler hun.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Flytter hjem

Men for 28-åringen er det slutt på stortingskorridorer, departement og politiske møter, i alle fall for denne gang. Snart blir tilværelsen helt annerledes.

– Aller først skal jeg ha ferie. Etter det flytter jeg hjem til Telemark, sier hun.

Hun og forloveden skal overta gården hun kommer fra i Nome.

– Vi skal overta gården, men pappa skal fortsatt drive den noen år til. Så jeg må skaffe meg en jobb. Ellers tenker jeg at det blir nok å gjøre med oppussing av hus, sier hun.

Avgjørelsen om å slutte i jobben har ikke vært enkel.

– Jeg skulle jo ønske at jeg aldri hadde opplevd 22. juli, men det blir veldig destruktivt hvis jeg skal tenke sånn. Jeg må bare tenke at det har blitt som det har blitt, og at det er riktig å gi seg nå, avslutter Hjelseth.