Har hatt omsorg for 216 barn

Det forteller May og Jan Olsen i Skien. Siden 1992 har de vært beredskapshjem for barn fra 0-18 år. Så langt har de gitt omsorg og kjærlighet til 216 barn. Det er trolig en uoffisiell norgesrekord.

Ekteparet sitter ved kjøkkenbordet. For tiden har de ansvar for et barn. Han er i barnehagen og paret studerer en av de siste tegningene han har laget. Den forteller om vår og sol.

– Det er godt å se, sier May. Han er falt til ro og blitt trygg.

Barna klippet ut annonse

Tegningen henges opp på kjøleskapsdøra. Det har blitt noen hundre av dem etter hvert. May har mistet oversikten over alle de glade tegningene.

Det var parets egne barn som hadde idéen til at de skulle bli beredskapshjem. De klippet ut en annonse i avisa og mente at det var noe for familien.

– De mente at de hadde det så godt at andre unger burde få oppleve det samme, forteller May.

– Den første gutten som kom til oss var 6 år. Jeg tror jeg var mer spent enn ham. Jeg var livredd for at vi ikke gjorde det bra nok. Alt gikk strålende og vi forsto at det å være beredskapshjem var noe for oss.

Kari Honerød er leder for barnevernet i Skien. Hun sier det er viktig med godkjente familier som kan ta imot barn i en akuttsituasjon.

– Ofte er det eneste vi vet at barnet ikke kan bli der det er. Når det ikke finnes noen i barnets familie som kan ta over omsorgen er beredskapshjemmet et sted der de får trygge rammer, sier hun.

Trygghet

Hos May og Jan skal ungene føle at de kommer inn i en vanlig familie med daglige rutiner.

Bord dekkes, frokost spises. Så er det skole eller barnehage. Middagen spises til mest mulig faste tider, og de synger og leser.

Barna kommer ofte fra hjem med vold, rus og uro.

– Hva er det dere kan gi dem?

– Først og fremst trygghet og forutsigbarhet, forteller Jan.

– Eller varme, kjærlighet og opplevelser, sier May.

Stolt gutt

– Jeg husker det var en gutt som aldri hadde reist noe sted og stort sett hadde opplevelsene sine fra fjernsynet. Da vi fortalte at vi skulle besøke Dyreparken trodde han ikke på oss.

Han våknet om morgenen og forsto at det var alvor – han skulle virkelig få møte Kaptein Sabeltann. Det var en stolt gutt og etter besøket ble vi vekket midt på natta. Da hadde han laget sjørøverskute i senga.

Det glemmer jeg aldri, forteller May.

Det kommer stadig nye barn til May og Jan. Og hver gang starter de på nytt. Noen er der i bare noe dager. Andre i flere måneder.

– Hva er det som får dere til å holde på i år etter år?

– Jeg tror at det først og fremst er fordi Jan og jeg har et godt forhold med mye humor, sier May.

.