I desember 2012 ble det kjent at Forsvaret ønsker å selge Gaustatoppen. Turistperlen har en prisantydning på rundt en million kroner, men nå reagerer tidligere grunneiere på salget.
– Dette må være et forsøk på svindel, sier arving og grunneier Torkild Bergstuen fra Sauda til Dagens Næringsliv.
For i henhold til et gammelt skjøte fra 1955, mener grunneierne å ha rett til et tilbakekjøp for 7500 kroner.
I skjøtet går det fram at grunneier Gunnuf H. Mæland solgte en del av Gaustatoppen til staten, under forutsetning av at han skulle ha førsteretten til gjenkjøp for samme pris – 7500 kroner. I avtalen skal det ikke være oppgitt noen tidsfrist, skriver Dagens Næringsliv i sin papirutgave lørdag.
Les også:
Avviser beskyldningene
Skifte Eiendom som står for salget, avviser beskyldningene om svindel. De hevder avtalen kun gjaldt for Mæland personlig, og at hans etterkommere ikke kan påberope seg gjenkjøpsrett.
– Eiendommen er sendt ut på offentlig avklaring, med hensikt å avklare om Miljødirektoratet eller andre statlige virksomheter ønsker å overta den. Vurderingen er derfor at den ikke avhendes, men overføres til en annen del av staten. En eventuell forkjøpsrett utløses ikke før eiendommen skifter eier. Dermed er det ikke tatt stilling til en eventuell forkjøpsrett, sier juridisk rådgiver Vidar Aldén Olsen i Forsvarsbygg.
– Maken til arrogant frekkhet
Bergstuen hadde også oppfattet det slik at Forsvarsdepartementet etter avtalen skulle melde fra til grunneierne når de avviklet Forsvarets virksomhet. En slik melding har grunneierne aldri fått.
– Ikke nok med det. Etter noen år finner de det fornuftig å avhende området, så de går ut med store oppslag i landets største aviser om at Gaustatoppen er til salgs. Maken til arrogant frekkhet skal en vel lete lenge etter, sier Bergstuen.
Han hevder argumentasjonen rundt salget har endret seg underveis.
Juridisk nøtt
Professor ved Universitetet i Oslo, Kåre Lilleholt, har kontraktsrett som et av sine fagfelt. Han sier saken er en juridisk nøtt.
– Ordlyden i skjøtet kan tolkes enten slik at retten følger selgerens eiendom, eller at det er selgeren personlig som har retten. Gjelder den for selgeren personlig er det likevel et tolkningsspørsmål om retten kan gå i arv. Samtidig er det som utgangspunkt ikke å regne som en avhending dersom eiendommen omdisponeres innenfor staten, men det vil være en avhending dersom for eksempel en kommune er kjøperen, sier Lilleholt til Dagens Næringsliv.
