Oppklaringsprosenten for branner i landbruket er mye lavere enn for boligbranner, skriver Bondebladet. Fra 1996 til 2012 sto hele 66 prosent av brannene med ukjent brannårsak.
Vanskelig etterforskning
Politioverbetjent Rune Strandskogen ved politiet i Telemark, sier det er flere ting som gjør at det er utfordrende å etterforske branner ved driftsbygninger på gårder.
Politioverbetjent Rune Strandskogen sier det er en utfordring for politiet å etterforske branner i store, gamle driftsbygninger i landbruket.
Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK– Det er ofte store bygninger av eldre dato og mye treverk, som brenner godt. I tillegg ligger gårdene ofte ute på bygda, hvor det er langt til nærmeste brannvesen, så det tar tid før slukkearbeidet kommer i gang.
Brant ned til grunnen
I juni i år brant en låve i Tveit i Kristiansand ned til grunnen.
Det var mye vind i området som skapte utfordringer for brannvesenet. Politiets innsatsleder på stedet opplyste til NRK at tilgang på vann vanskeliggjorde slukingsarbeidet i starten.
Det ble antydet at en propanflaske skal ha eksplodert i låven, men politiet måtte vente lenge før åstedet kunne undersøkes av krimteknikere.
Svært varmt
Strandskogen sier til NRK at det er vanskelig å etterforske branner når bygningen er totalskadd i brannen. Når det har vært så varmt som opp mot tusen grader, smelter også metall i bygningene.
– For eksempel et sikringsskap som vi må sjekke ut, kan være smeltet og bortbrent og gjør at det blir vanskelig å finne årsaken til brannen.
I perioden 1996 til 2012 ligger tallet for uoppklarte boligbranner, på 41 prosent. Leder i Landbrukets Brannvernkomite, Pål-Arne Oulie, sier til Bondebladet at han håper oppklaringsprosenten blir høyere for branner i landbruket.
Dersom man vet årsaken til flere av brannene, vil det også være lettere å forebygge nye branner, sier han.
