I regi av Turistforeningen, og inspirert av Lars Monsen, skal de i slutten av juli gå i sju dager, fra Kalhovd til Mogen på Hardangervidda.
Initiativtaker Ruben André Smith fra Siljan forteller at gjengen teller 15 stykker, med hjelpere og helsepersonell, og at dette er andre året turen arrangeres.
– Det gir meg utrolig mye energi å stå i fronten for dette, spesielt i etterkant av turen. De fleste deltakerne bruker naturen i nærmiljøet sitt den dag i dag, og det var drømmen min.
– Jeg ville vise at naturen er for alle, uansett hvilken funksjonsnedsettelse en har, sier Smith.
- Les mer om «Tur for alle» her
- NETT-TV: Se alle episodene av «Ingen grenser»
Fikk ideen på en fjelltopp
Tanken om turen kom da han sommeren 2011 var med en bekjent for å studere gjøk i Hafjell.
– Han gikk på krykker, så jeg var sikkert på at jeg skulle klare å holde følge, men den gang ei. Da jeg stod på toppen av fjellet, kjente vinden ta tak og følte at livet var herlig, bestemte jeg meg for å arrangere noe lignende for bevegelseshemmede som meg selv.
Smith har spastisk paraparese, som gjør at han må holde seg i gang for ikke å stivne.
Les også:
Forandret livet
I fjor gikk gjengen 7,5 mil, i sju dager. Dette året vil de kose seg enda mer, men det blir likevel tøft. Roy Terje Stigum Johansen fra Skien var med i fjor, og blir også med i år.
– Jeg hadde også smugtittet på Lars Monsen, og var inspirert og påvirket av programmet «Ingen grenser». Da jeg leste om turen til Ruben, meldte jeg på direkte. På den turen fikk jeg både sprengt grenser og nådd drømmer.
– Jeg fant nye sider ved meg selv, og fikk venner for livet. Det forandret meg, og er grunnen til at jeg i dag går tur i skog og mark hver eneste dag. Jeg trodde aldri jeg skulle klare noe sånt, sier Johansen.
Se video fra programmet som inspirerte Ruben André Smith og resten av turgjengen:
Lam tre ganger
Roy Terje Stigum Johansen sier han ikke vil være en som klager, men er likevel ærlig om sykdomshistorien sin.
– Jeg har sittet 17 år i rullestol, i tre omganger, da jeg var lam fra livet og ned. Da jeg satt bak hvite vegger på sykehus og institusjoner hadde jeg aldri drømt om at livet mitt ville dreie seg om naturen.
– Legen min hadde blitt sjokkert hvis han hadde sett meg nå. På papiret er jeg 95 prosent ubrukelig, men jeg føler meg nå like mye verdt som alle andre. Faktisk føler jeg meg enda mer verdt, fordi jeg kan glede meg over det friske tar for gitt.