Fylkesmann vil slippe nynorsk

Ifølge målloven skal nemlig Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ha nynorsk som skriftspråk.

Etter mindre enn en uke på jobb ber den nye fylkesmannen, Per Arne Olsen, om å få slippe å ha nynorsk som administrasjonsspråk - selv om loven er klar.

– Dette er lett absurd, sier lederen i Noregs mållag om situasjonen.

Færre nynorskbrukere, men flere nynorskkommuner

Årsaken er at åtte av kommunene i Telemark har vedtatt nynorsk som administrasjonsspråk, og resten er språknøytrale.

I Vestfold har alle kommunene valgt bokmål, men etter kommunesammenslåinger er det bare seks kommuner igjen.

Dermed er nynorsk-kommunene i flertall, og målloven sier at flertallsformen for kommunene skal brukes.

I de åtte telemarkskommunene som i dag har nynorsk som målform, bor det rundt 22 000 mennesker. Bokmålskommunene i Vestfold har cirka 250 000 innbyggere.

– Nynorsken tapte i Innlandet

I et brev til kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver fylkesmann Per Arne Olsen at det framstår som «en utilsiktet konsekvens» av kommunereformen at alt som Fylkesmannen med hovedsete i Tønsberg skal publisere, må være på nynorsk. Han ber derfor departementet vurdere hvilken målform som skal være tjenestemålet.

Det får flere til å reagere. Leder i Noregs mållag, Magne Aasbrenn, stusser på at Fylkesmannen, som er statens mann i Vestfold og Telemark, ber om å få slippe å følge statens egen lov.

– Fylkesmannens oppgave er å passe på at kommuner følger vedtatt lovverk, og da blir det lett absurd når fylkesmannen selv ber om å få slippe å følge en lov han ikke liker, sier Aasbrenn, som mener brevet handler om motstand mot å skrive nynorsk.

Noregs mållag har vært kritiske til hvordan nynorsken kommer ut av både kommune- og regionreformen.

– I det nye fylket Innlandet, som har tusenvis av nynorskbrukere, skal Fylkesmannen skrive bokmål på grunn av samme regelverk som Fylkesmannen i Vestfold og Telemark nå ber om å omgå. Når regelverket er positivt for nynorsken skal en plutselig vurdere å endre regelverket - det syns vi er unødvendig, sier Aasbrenn.

Mener loven ikke henger med i tiden

Fylkesmann Per Arne Olsen har ikke tenkt å trekke tilbake brevet.

– Jeg ber om en avklaring fordi loven forholder seg til kommuner og ikke til mennesker som snakker og skriver språk, sier Olsen.

– I dag er vi inne i en tid hvor Stortinget har bedt oss om å se på kommunestruktur, slik at vi kan komme inn i en situasjon hvor dette endres hele tiden. Jeg syns derfor det er greit å få denne avklaringen, og det er kun det vi har bedt om.

Kommunaldepartementet har ikke kunnet svare på NRKs spørsmål i dag, og de har heller ikke svart på Fylkesmannens brev ennå.