Like før årets villreinjakt er i gang, starter striden om balansen i kvotene. Villreinutvalget for Hardangervidda har gitt fellingstillatelse på 6000 simler og 900 kalver.
Det får flere til å reagere. Sverre Skogen er styremedlem for Hardangervidda nasjonalparksenter, Skinnarbu, og snakker på vegne av mange jegere.
– Jeg kaller det uforsvarlig. Følger vi dette, blir det altfor mange kalver uten mødre. De går en tung vinter i møte og det er ikke en god ting, sier han.
Kalver uten mødre har små sjanser til å overleve vinteren uten mora, mener flere villreinjegere.
Foto: Norsk institutt for naturforskningMå holde stammen nede
Årets kvote er beregnet ut fra hvor mange rein det er på vidda totalt, hvordan fordelingen mellom voksenrein og kalver er og erfaringer fra mange års jakt. Magne Torvtjønn er nestleder i Villreinutvalget for Hardangervidda og forteller hvorfor de er kommet frem til denne fordelingen.
– Det er for mange simler. Regulerer vi ikke dette, får vi i neste omgang for mye kalv. Kanskje opp mot 3000 neste år. Det er for mange i forhold til hva som er forsvarlig, sier han.
- Les også:
Torvtjønn mener det ikke vil være store praktiske forskjeller i forhold til tidlige år.
– Er du på jakt og skyter ei simle, vil du ikke klare å skyte kalven også. Den vil være over alle hauger på et blunk. Med denne fordelingen vil vi klare å holde bestanden under kontroll.
- Les også:
Ukontrollert vekst
På 1960 tallet ble det åpnet for en vekst i reinstammen. Den gang var det så mye som 30 000 dyr på Hardangervidda. Da kom det ut av kontroll. Denne gangen vil Utvalget komme en slik vekst i forkjøpet. Torvtjønn er ikke redd for at det skal bli en dyretragedie.
Villreinstammen må holdes nede, mener utvalget og viser til at det ikke er næringsgrunnlag for flere dyr enn dagens stamme på om lag 9 000 dyr.
Foto: Bitustøyl / Kjell– Saken har vært ute på høring og forslaget har fått stor oppslutning blant alle høringsinstanser, forteller Torvtjønn.
– Jeg mener det heller burde vært delt ut flere jaktkvoter på kalv, svarer Skogen.
Kan ikke ta hensyn
– Det ville ført til et ramaskrik, mener Torvtjønn. Da ville totalkvoten kommet opp i 10–11 000 fellinger. Dessuten mener jeg at de store kalvene greier seg godt uansett. Slik naturen er, vil mange av de små kalvene dø, uansett om mora er i live eller ikke.
Sverre Skogen er forbauset over at dette har vært ute på en bred høring uten at problematikken er diskutert. Til det svarer Torvtjønn:
– Som forvaltere er vi nødt til å finne en måte å holde stammen i sjakk. Vi kan ikke ta slike hensyn, avslutter han.
