Prisen ble delt ut under en festaften i Skien i forbindelse med Skien International Ibsen Conference 2012. Fredrik Brattberg fikk prisen for stykket «Tilbakekomstene».
– Det føles helt fantastisk. Det var en enormt stor overraskelse helt til siste slutt. Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til å oppleve dette. Jeg er målløs, sier Brattberg til NRK like etter at prisen er delt ut.
Mannen fra Osebakken i Porsgrunn sier at det betyr mer enn mye å vinne prisen.
– For meg og mitt arbeid gir det motivasjon til å fortsette på samme måte som jeg har gjort til nå. Det er en real klapp på skuldra, og sier meg at jeg er på rett vei. Bortsett fra det kan det være en døråpner.
Drenering og fest
Tre nominerte ventet spent på juryens utropelse, men så viste det seg til slutt at vinneren kommer fra nabobyen til Ibsens hjemsted.
– Det er spesielt for meg at jeg vinner en nasjonal pris som deles ut rett borti gata. Det er helt fantastisk.
Prisen på 150 000 kroner kommer mer enn godt med.
– Først skal jeg drenere kjelleren hjemme, som nok kommer til å koste rundt 75.000 kroner. Resten skal brukes til en liten feiring, også må jeg kanskje spare litt også.
Fredrik Brattberg vant 150 000 kroner og en statuett av Nina Sundbye.
Foto: Skien kommuneUadskillelig
Brattberg innrømmer at han ikke har lest skuespillene til de andre nominerte.
– Men jeg tror jeg vant fordi stykket jeg har skrevet har en form og et innhold som er uadskillelig. Når man finner det, står det sterkt.
De to andre nominerte i år var Johan Harstad, nominert for stykket Brødmannens memoarer, som hadde urpremiere 12. april 2011 på Black Box og Rawdna Carita Eira for stykket Sangen fra Rotsundet, som hadde urpremiere 9. september 2011 på Beaivváš Sámi Našunálateáhter.
Lennart Lidström vant fjorårets pris for stykket Pingviner i Sahara.
Juryens begrunnelse:
«Med “Tilbakekomstene” har Fredrik Brattberg utviklet sitt dramatiske talent. Stykket handler om et foreldrepar som sørger over at deres eneste sønn er gått bort. Tilbake er bare tomhet mellom ektefellene, men begravelsen blir storslått. Plutselig en dag ringer det på døren og der står sønnen, skitten og sulten. Han kan ikke gi dem fullgodt svar på hva som har skjedd. Dagliglivet tar til for dem igjen, men så forsvinner sønnen for andre gang, så en tredje etc. Forsvinningene gjentar seg på ulike måter med stadig hyppigere mellomrom. Foreldrenes reaksjoner forandrer seg gradvis for hver gang, fra det omsorgsfulle, fortvilte til det ampre og aggressive. Ubehaget stiger i oss. Fredrik Brattbergs språk og situasjoner er tilsynelatende dagligdagse, men her er lite uskyld. Vi aner etter hvert konturene av en dysfunksjonell familie som ikke tar realitetene inn over seg. Fredrik Brattberg benytter svart humor som virkemiddel. De stadige gjentakelsene blir aldri monotone, men rytmiske, intense og musikalske. Fredrik Brattberg videreutvikler det vi med et samlebegrep kan kalle absurd teater og gjør det med en tydelig, klar og selvstendig stemme.»
