Mange strømmetjenester for lydbøker tilbyr nemlig hurtigavspilling på opp til to ganger normalfart.
Fredrik Falbach er en av dem som bruker denne funksjonen når han hører på lydbøker.
– Det høres kanskje ut som et Tårnfrid-opplegg. Tidligere ble jeg alltid litt rastløs når jeg hørte på lydbok, fordi jeg synes de leste så utrolig sakte, sier Fredrik Falbach.
- Lenger ned i saken kan du høre eksempler på ulike avspillingshastigheter.
Endringer i tiden
Advokaten fra Porsgrunn hører på både skjønnlitteratur og faglitteratur med rundt halvannen ganger vanlig avspillingshastighet.
– Det var litt uvant i begynnelsen, men nå synes jeg det fungerer bra, sier Falbach.
– Interessant, mener professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen.
Hurtigere avspilling ligner mer på tempoet vi har når vi leser en fysisk bok. Vi leser fortere inni oss enn når vi leser høyt, mener professoren.
Hylland Eriksen tror også ønsket om at det skal gå raskere er et naturlig resultat av endringer i kulturen.
– Vi vil ha mer informasjon inn, samtidig som vi har litt dårligere tid. Vi er nok mindre tålmodige enn tidligere, da det var færre tilbud og vi lente oss mer tilbake.
Han peker på at hvor fort vi snakker har endra seg over tid.
I rundt 80 år har det blitt målt hvor mange ord som blir sagt i minuttet når stortingsrepresentanter står på talerstolen. Resultatet viser at vi snakker betydelig fortere i dag enn vi gjorde på 1940-tallet.
– Også i filmer fra 1950-tallet snakket skuespillerne mye saktere enn vi gjør i dag, sier Hylland Eriksen.
Hylland Eriksen synes allikevel ikke all litteratur egner seg for hurtigavspilling.
– Det finnes jo høylitterære verker, som Knut Hamsun eller Emily Dickinson, jeg ikke vil anbefale å høre på raskere.
Populær funksjon
Flere strømmetjenester for lydbøker gir lytterne muligheten til å velge raskere avspilling.
Storytel er en av dem. Daglig leder Håkon Havik sier bakgrunnen for at de tilbyr dette er stor etterspørsel.
– Folk er forskjellige, og dialog med brukerne viser at en del ønsker å kunne skru opp hastigheten. Vårt inntrykk er at de fleste lytterne fremdeles foretrekker vanlig avspilling, men at noen ønsker andre alternativer, sier han.
Han forteller videre at det tidligere kom mange tilbakemeldinger da lydbøker ble lest inn på CD.
– Mange mente lydbøker ikke var noe for dem. Grunnen var nettopp at de synes det gikk for treigt. Nå opplever vi at muligheten til å tilpasse tempoet, gjør at mange flere har lyst til å høre lydbøker enn før.
Manusforfatter og dramatiker Axel Hellstenius leser mye og raskt, ifølge ham selv.
Da han nylig hørte på lydbokversjonen av Roy Jacobsens bok «De Usynlige» valgte han i perioder å skru opp hastigheten.
– Når jeg hadde hørt innleseren beskrive naturomgivelsene, fått «bildene» og satt meg inn i stemningen, var det noen partier i boka jeg opplevde som litt saktegående. Da valgte jeg rett og slett å speede opp. Og så roet jeg ned tempoet igjen i andre deler av boka.
Her kan du høre utdrag fra Roy Jacobsens «De Usynlige» i ulike avspillingshastigheter:
At lydbokformatet er i stand til å tilpasses både de som leser raskt og de som leser sakte er positivt, mener Havik.
– Muligheten til å velge selv bidrar til at lydbøker er i ferd med å kompensere for nedgangen som i lengre tid har preget bokbransjen, sier han.
Passer ikke for alle formater
Fredrik Falbach er fornøyd med oppdagelsen av hurtigknappen, og at han nå får med seg flere bøker på kortere tid. Han tror det er mulig at det kommer til å gå enda fortere i fremtiden.
– Jeg tror alt kommer til å gå fortere, frem til det når et naturlig stopp. I andre land, som for eksempel Spania, har de jo en tradisjon for å snakke mye fortere enn vi historisk har gjort i Norge.
Falbach begrenser foreløpig raskere avspilling til lydbøker. Han har også prøvd hurtigavspilling når han ser på Youtube. Det er han mer skeptisk til.
– Det blir litt vel karikert med all løpingen, sier Falbach.