Må vente over ett år før han får vite hvor postkassa skal stå

Åtte husstander i Midt-Telemark, som måtte flytte postkassene sine etter krav fra Posten, gikk til søksmål mot Staten ved Samferdselsdepartementet og vant i Oslo tingrett i våres.

• Les også: – Posten tvangsflyttet postkassen min

Må kjøre fem kilometer til postkassa

Staten anket, og saken skal opp i lagmannsretten 25. september 2014. Huseiernes advokat Johan Henrik Frøstrup mener den lange ventetiden påvirker de involverte.

– Det er fortvilet at de hver eneste dag må reise langt for å hente posten sin, til tross for at de per dags dato har vunnet saken. Oslo tingrett har sagt at det som er gjort i forhold til flytting av disse postkasse er et ugyldig og ulovlig inngrep, sier han.

Harald Omnes må kjøre to og en halv kilometer hver vei for å hente posten sin. Han er skuffet over at han må vente så lenge på ankesaken.

– Vi går i uvissa og må fortsatt kjøre langt for å hente posten. Vi hadde håpet på en endelig løsning snart, sier han.

Ønsker flere dommere

Borgarting lagmannsrett bekrefter at det er over ett års ventetid når det gjelder uprioriterte sivile saker.

– Denne saken kom inn til oss 28. juni 2013, og ble berammet 7. juli 2013 til 25. september 2014. Det er klart dette er lang tid, men slik er det. Sivile ankesaker berammes nå med en ventetid på over ett år, og de berammes etter tur etter hvert som de kommer inn. Noen saker skal etter loven prioriteres, som barnesaker og straffesaker der siktede er varetektsfengslet, sier lagmann Anders Bøhn i Borgarting lagmannsrett.

Han forteller at årsaken til ventetiden er at det er for få dommere i forhold til den store saksmengden.

– En berammingstid på noe over ett år er neppe så dårlig sammenlignet med mange andre europeiske land, men det er klart det ikke er ønskelig med så lang ventetid. Jeg kan forsikre at domstolen arbeider mye og effektivt, sier han.

Han forteller at en ny lov sier at ankeforhandlingen «bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig, kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder» etter at saken kom inn til lagmannsretten.

– Den særlige grunnen er altså at lagmannsretten med dagens bemanning ikke har noen mulighet til å avgjøre så mange saker som det kommer inn innenfor en slik frist, sier han.

Forskjeller på nesten ett år

Han etterlyser vilje fra Staten til å øke dommerbemanningen, og mener domstolene ikke har vært prioritert på statsbudsjettet de siste årene.

– Lovgiver gir oss en seksmånedersregel, men viser ikke at den er alvorlig ment gjennom å utstyre domstolen med nødvendige ressurser. Vi kunne hatt verdens beste rettspleie her i landet hvis Staten var villig til å øke dommerbemanningen en del. Rettssikkerhet er også at avgjørelser tas innen rimelig tid, sier han.

Det er svært lang ventetid i Borgarting lagmannsrett, sammenlignet med de andre lagmannsrettene i landet.

Agder og Hålogaland er lagmannsrettene med kortest ventetid, sammenlignet med Borgarting har Hålogaland nesten ett år kortere ventetid.

– Hvis vi får inn en sak i dag, så kommer den opp i oktober i år. Vi har til og med noen ledige datoer i september, sier konstituert førstelagmann Dag Nafstad ved Hålogaland lagmannsrett.

– Uakseptabel ventetid

Leder av justiskomiteen, Per Sandberg, mener en ventetid på over ett år er langt fra godt nok.

– Det er helt uakseptabelt, og det er nesten utrolig at det kan gå an. Justiskomiteen har i mange år vært klar over at de norske domstolene sliter med å holde ned saksmengden og at det dannes kø. Vi har bevis på at domstolene er meget effektive. De fikk en ekstrabevilling tidligere og tok raskt unna køen, men nå har regjeringen kuttet den bevillingen, og køene bygges opp igjen, sier Sandberg.

– Hva mener du bør gjøres med dette?

– Fremskrittspartiet har tatt opp dette både i statsbudsjettet for 2013 og i revidert statsbudsjett, men dessverre ville ikke flertallet på Stortinget prioritere dette. Jeg mener at hvis vi ikke har rask fremdrift i norske domstoler, så kan det i verste fall gå ut over rettssikkerheten, sier han, og fortsetter:

– I mine fire år som leder av justiskomiteen har jeg oppdaget en vesentlig mangel, og det er at vi ikke tenker kjeden politi, domstol og kriminalomsorg. Det er alltid kø eller problemer i én eller flere av disse institusjonene. Nå må vi tenke helhet, sier Sandberg.

– Satt av 20 mill. i statsbudsjettet

– Frp snakker aldri om hva de vil nedprioritere når de skal fordele budsjettmidler. Vi kan ikke prioritere alt samtidig. Vi følger utviklingen i domstolene nøye og dette vil vi se på i forbindelse med budsjett for 2014, sier statssekretær Kristin Bergersen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Bergersen sier de er opptatt av å sikre innbyggerne en god tilgang til domstolene og sørge for en rask saksbehandling.

– Den enkeltes rettssikkerhet er avhengig av effektive domstoler. For å holde saksbehandlingstiden nede, er det satt av 20 millioner i statsbudsjettet for 2013, sier hun.

Vil fremskynde saken

I Nome må Harald Omnes belage seg på å hente posten sin to og en halv kilometer unna huset i over ett år til, mens han venter på ankesaken.

Dersom Posten vinner frem vil det berøre en lang rekke husstander ute i distriktene. Det er Samferdselsdepartementet som har anket saken, og samferdselsminister Marit Arnstad mener at Samferdselsdepartementet rettslig sett ikke hadde noe annet valg enn å anke.

– Rådet vi fikk fra regjeringsadvokaten var det umulig å overse, derfor anket vi saken, sier Arnstad.

– Betyr det at du ikke prioriterer posttilbudet i distriktene?

– Nei, jeg har stor forståelse for frustrasjonen som mange føler omkring posttilbud, men i denne saken må man avklare de rettslige rammene. Det må vi gjøre først, og så får vi ta de politiske problemstillingene etterpå.

– Hva tenker du om behandlingstiden for denne saken?

– Det må man regne med i det norske rettssystemet. Det er uansett ikke et politisk spørsmål, men et spørsmål om hvordan domstolen velger å prioritere beramming av sine saker, sier hun.

Optimist før ankesaken

Advokat Frøstrup vil forsøke å få saken fremskyndet. Han tror at Lagmannsretten vil komme frem til samme beslutning som Tingretten.

– Ja, jeg kan ikke se at anken har brakt noe nytt i saken. Staten har heller ikke kommet med noen nye argumenter, kun de samme argumentene som de ikke ble hørt med i Tingretten, sier han.

Omnes er også optimist før ankesaken.

– Jeg mener at vi har en god sak. Jeg håper at resultatet blir det samme som i Tingretten, men en kan aldri være sikker, sier han.