Hopp til innhold

Først til en ulykke: – Det verste er å ikke gjøre noe

Folk er generelt flinke til å hjelpe ved ulykker, sier ambulansesjef Knut Inge Skoland. Han sier den største feilen du kan gjøre, er å ikke gjøre noe.

Knut Inge Skoland

VIKTIGST Å HANDLE: Ambulansesjef Knut Inge Skoland skjønner at mange kan være engstelige for hva som møter dem på et ulykkessted, men sier det viktigste er å gjøre NOE.

Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRK

I sommer kolliderte en bil med to personer på E18 i Bamble. Per Aas ble sjokkert vitne til at ingen stoppet for å hjelpe.

Knut Inge Skoland er sjef for ambulansetjenesten ved Sykehuset i Telemark. Han har forståelse for at mange kan være engstelig for hva som møter dem på et ulykkessted.

– Men det er nå en gang slik at vi har en plikt til å hjelpe andre, sier han.

Mange er også usikre på hva de skal gjøre dersom de kommer først til en ulykke, spesielt hvis den involverer personskade.

Sikre først

– Det første de må gjøre er selvfølgelig å stoppe og sikre skadeplassen, så ikke andre kjører inn i den ulykka som allerede er skjedd, sier ambulansesjefen.

Deretter gjelder det å skaffe seg en oversikt over hvor mange som er involvert, hva som er skjedd og å varsle, altså ringe 113.

– Så må de starte med livreddende førstehjelp, sier Skoland.

Førstehjelp er det mange som ikke kan. Kanskje lærte de førstehjelp da de tok sertifikatet for mange år siden, men har ikke holdt kunnskapen ved like.

De som jobber i ambulansetjeneste ser at stadig flere prioriterer å lære seg førstehjelp. De har forståelse for at folk er engstelige for å gjøre feil, men ambulansesjefen sier det er uhyre sjelden det er tilfelle.

Knut Inge Skoland

Sikrer du ulykkesstedet, varsler nødetatene og sørger for frie luftveier er du antagelig med på å redde liv, sier ambulansesjef Knut Inge Skoland.

Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRK

Tre ting

– Det er derfor det er veldig viktig med opplæring. Rett og slett ufarliggjøre det litt, sier han, og understreker at den største feilen du kan gjøre, er å ikke hjelpe til i det hele tatt.

– Det er mange ting du kan gjøre som ikke er så avansert. Du kan ikke minst varsle, du kan sikre skadeplassen og du kan gi frie luftveier. Har du gjort de tre tinga er du kommet veldig langt. Da har du antagelig vært med på å redde et liv, sier Skoland.

Han synes folk i all hovedsak er flinke.

– Og så har vi enkelttilfeller der folk ikke stopper. Det kan være mange ulike årsaker til det. Kanskje har de ikke oppfattet situasjonen, er redde, vil eller tør ikke stoppe. Men jeg syns flertallet i Norge er veldig gode til å hjelpe, sier han.

Trekk unna

Når nødetatene er kommet fram er det viktig at de får tid og ro til å jobbe på ulykkesstedet. Da er det fint om de som har varslet trekker seg unna.

– Så kan de heller ta kontakt i etterkant hvis det har vært en episode som de trenger oppfølging på, sier ambulansesjefen.

I sommer krasjet en bil med to personer på E18 i Bamble. Flere biler kjørte forbi uten å sjekke hvordan det gikk med dem som satt i ulykkesbilen.

Ulykken ble filmet med dashbordkamera i bilen til Per og Inger Aas. De to ble vitne til at ingen andre stoppet for å hjelpe.