Hopp til innhold

Fjerner gift, men dreper fisk

Forsøkene med tildekking av bunnen i Grenlandsfjordene, viser at det er mulig å få bukt med utlekking av miljøgifter. Men testene viser også at tildekkinga ødelegger sjødyrbestanden på havbunnen.

Eidangerfjorden

Forsøkene med tildekking av fjordbunnen har foregått her i Eidangerfjorden og i Ormefjorden.

Foto: Tom Andersen / NRK

– Resultatene viser at det en vanskelig å konkludere om metoden er brukbar på store forurensede fjordbunnsområder, sier seksjonssjef i Miljødirektoratet Marit Ruge Bjærke.

I forsøkene er det brukt en blanding av leire og aktivt kull i tynne lag på havbunnen.

Testområdene har vært i Eidangerfjorden og i Ormefjorden.
Store deler av fjordbunnen i Grenland er forurensa av utslipp fra industrien, skipstrafikk og annen virksomhet.

– Vi skal nå ta med oss resultatene fra disse forsøkene og nøye vurdere positive og negative sider ved overdekking, før vi trekker våre konklusjoner, sier Bjærke.

Marit Ruge Bjærke

Seksjonssjef i Miljødirektoratet Marit Ruge Bjærke.

Foto: Siri Nordberg

Fanger dioksiner

Forskerne påpeker i sin rapport at effekten på dyrelivet i fjordbunnen er såpass omfattende at en bør ta hensyn til dette ved planlegging av forbedringstiltak i fjorder med høyt biologisk mangfold.

Resultatene av testene viser at utlekking av dioksiner fra bunnslammet blei redusert med 85 prosent, selv om tildekkingslaget ikke var tykkere enn 1-2 centimeter. Forklaringa er at aktivt karbon binder seg til miljøgiftene, slik at de ikke lekker ut.

– Karbon i gjellene

Ulempen er at sjødyrene trives dårlig på bunnslam som er tilsatt aktivt karbon. Karbonet binder seg til næringsstoffene og hindrer næringsopptak.

Karbonpartiklene fester seg også til gjellene, slik at dyrene ikke får puste.
Tildekking med kun leire, uten aktivt karbon hadde liten effekt på utlekking av gifter eller bunndyrsamfunnene, viser rapporten.

– Spørsmålet blir nå hva som er viktigst framover, enten å hindre utlekking av miljøgifter eller vern av sjødyrbestanden.

– Ingen quick fix

Det sier Marianne Olsen var prosjektleder hos fylkesmannen da forsøkene med tildekking blei satt i verk i 2007.

– Jeg føler ikke at det er min oppgave å gi råd om hvilke valg en skal gjøre ut ifra det som er registrert til nå. Men det er viktig å gjøre slike grundige undersøkelser og tester for å få forståelsen av at her er det ingen quick fix på løsning av problemet.

Det er ingen enkle løsninger når det gjelder forurensningsproblematikk i et så stort fjordområde som vi har her i Grenland. Enkle løsninger kan vise seg ikke å være enkle likevel, sier Olsen.

Verdispørsmål

– Det blir et verdispørsmål om hva som er viktig framover. Enten å hindre spredning av miljøgifter eller ofre bestanden av sjødyr.

Så vil det være en avveining av hvor store de biologiske effektene er, om de er små og lokale og hvor lang tid det tar å bygge opp igjen sjøbunnsbestandene. Det er ikke noe klart og enkelt svar på det heller.

Det vi har nå, er en rapport som viser at det er mulig å få noen effekter som man ønsker, men man må også ta inn over seg at det kan være negative effekter, avslutter Marianne Olsen.