NRK Meny
Normal

En liten operasjon til det beste for ørreten

Hva kan vi gjøre for at ørreten og spesielt storørreten skal få det det bedre? Det jobber forskere for å finne ut, men de trenger flere penger for å finne flere svar.

Etter noen sting kan fisken slippes ut igjen med en sender i buken.

Etter at noen sting er sydd kan fisken slippes ut igjen med en sender i buken.

Foto: Per Tommy Fjeldheim, Høgskolen i Telemark

Professor Jan Heggenes ved Høgskolen i Telemark vil søke om mer penger for å fortsette et forskningsprosjekt på storørreten i Bandak og Tokkeåi.

I år har de merket 25 vanlige ørret, men storørret har det vært verre å få tak i.

50 lyttebøyer på har registrert fiskens vandring.

50 lyttebøyer på har registrert fiskens vandring.

Foto: Eivind Schartum
Fisken blir lagt i et kar med bedøvelse før den får operert inn en akustisk sender i buken.

Fisken blir lagt i et kar med bedøvelse før den får operert inn en akustisk sender i buken.

Foto: Per Tommy Fjeldheim, Høgskolen i Telemark

– Vi har fått merka svært få storørrreter. Årsaken er at de i naturlig er veldig få, men med mye vann i vassdraget under feltarbeidet ble det vanskelig å fiske, sier Heggenes.

På et tidspunkt i slutte av august ble det arrangert en fiskekonkurranse for å få tak i flere storørreter uten særlig hell.

Kirurgi på ørret

– Storørreten har nærmest flaggskipstatus. Mange er opptatt av den store fine fisken, forteller professoren.

Prosjektet er finansiert av Statkraft og er gjort i samarbeid med Høgskolen i Telemark, Universitet i Agder og Havforskningsinstituttet Flødevigen

– Vi jobber hardt for å få finansiert videre forskning og har heldigvis fått noen positive signaler, forteller han.

Under feltarbeidet har fisken blitt bedøvet i et kar. Etter det har de gitt fisken et lite snitt i buken for å føre inn en hydroakustisk sender. Når fisken har fått sydd igjen såret blir den sluppet ut i vannet igjen. Der venter 50 lyttebøyer som kartlegger vandringen.

– Dette gir veldig interessante data. Vi kan kartlegge hva miljø, temperatur, størrelse på fisken og tid på året betyr. Samtidig kan vi få informasjon om hva ulike vannstander betyr og også nærings- og gyteaktivitet, forteller Heggenes.

Mange interesser

For ihuga sportsfisker og masterstudent Per Tommy Fjeldheim blir det en krevende øvelse å få tolka resultatene, men allerede ved første gjennomgang ser han interessante ting.

– Vi ser at fisken bruker hele innsjøen. Vi trodde først at de var mer tilknytta deltaet, men siden vi har lyttebøyer med store avstander kan vi se at loggen vandrer, sier Fjeldheim.

Fjeldheim skal nå bruke et halvt år på å skrive masteroppgaven. Der blir alle resultater fra lyttebøyene viktig.

– Dette er veldig interessant. Det er gøy at det er et større prosjekt som får betydning og oppmerksomhet. Masteroppgaven kunne fort ha blitt noe jeg gikk og surra med alene, og som ingen ville brydd seg om i ettertid, sier han.

DNA-prøver

Jan Heggenes er professor ved Høgskolen i Telemark.

– Vi jobber hardt for å få finansiert videre forskning og har heldigvis fått noen positive signaler, forteller professor Jan Heggenes.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Både Fjeldheim og professoren krysser nå fingrene for at de kan merke flere storørret. Med mer tid og mer penger til merking vil forskerne kunne gi de beste råda for at den unike storørretbestanden skal klare seg bedre. Det blir fiska i dette området og vassdraget er betydelig regulert.

– Det er opptil politikerne og forvaltninga å avveie de ulike interessene. Vårt ansvar som forskere er å påvise hva vi kan gjøre for at fisken kan klare seg bedre. Ønsket er at bestanden av storørret skal bli mer levedyktig, sier Heggenes.

I dette området tyder det på at vanlig ørret og storørret er to bestander. Det vil variere fra sted til sted, forteller professoren. I prosjektet tar de også vevsprøver fra fettfinna på ørret for DNA.

– Noen steder er storørret små vanlige ørreter som har vokst seg store, og som slår over på fiskediett. Dette er mer økologisk definert. I andre systemer er disse skilt både økologisk og genetisk, forteller professoren.

  • Trafikkuhell på Gavlesjåvegen

    Én bil med tre personer har kjørt utenfor en skrent og havnet 20 meter fra veien, opplyser politiet på Twitter. Det er ingen personskade og personene er ute av bilen. Nødetater er på stedet.

  • Ulykke på E18

    To biler kolliderte på E18 ved Skjelsvik i Porsgrunn. Føreren av den ene bilen overholdt ikke vikeplikten. Personene involvert er tatt hånd om av ambulansepersonell.

  • Strålingen er ikke farlig

    Over 300 telemarkinger har sagt nei til ny strømmåler. Statens strålevern opplyser at strålingen er så svak at det ikke er helsefarlig. Alle teknologiene som brukes i de ulike strømmålerne gir svak stråling, melder RA.