NRK Meny
Normal

Kostbar fornyelse av vann- og avløpsrør

Telemarkskommunene må i åra framover investere betydelige beløp for å forbedre vann- og avløpsrørene.

Grøft i Skien

Grøfta i Gregorius Dagssonsgate i Skien er et eksempel på fornyelse av vann- og avløpsrørene.

Foto: Tom Andersen / NRK

På landsbasis vil det koste rundt 100.000 kroner pr. innbygger de neste 25 år. Det betyr økte kommunale avgifter, og det må folk tåle, mener organisasjonen Norsk vann.

Gunnar Mosevoll

Senioringeniør Gunnar Mosevoll, Skien kommune

Foto: Tom Andersen / NRK

Anlegget i Gregorius Dagssonsgate i Skien nå, er det et eksempel på hva kommunene gjør. Ei svær grøft og trafikken blir ledet forbi i et kjørefelt med trafikklys. Her legger ikke kommunen bare en ny avløpsledning men to, for å få unna og skille ut mer overflatevann eller regnvann til egne ledninger.

-Dette gjør vi for ikke å få for mye overflatevann til renseanlegget i Knardalstrand. Når det regner mye klarer vi ikke å pumpe alt vannet til renseanlegget. Da kan det komme uønsket kloakk ut i elva, forklarer senioringeniør Gunnar Mosevoll.


Ved å legge egne avløp for overflatevann kan vi sende det rett ut i elva. Overflatevannet er rimelig reint, sier Mosevoll.

80 kilometer rør

I Skien har de planer om å legge 80 kilometer nye vann- og avløpsledninger de neste 25 åra.

Aløpsrør

Røret i bunn skal ta unna overflatevann. Det brune er nytt kloakkrør og det blå ny vannledning.

Foto: Tom Andersen / NRK


– Dette er finansiert ved de kommunale avgiftene. Prisen her i Gregorius Dagssonsgate er om lag 10.000 kroner meteren. Det er snakk om bortimot milliardinvestering bare i Skien de neste 25 årene.

Nå vi her legger om avløpsrørene, fornyer vi også vannledningene, som mange steder er over tretti år gamle og eldre, forklarer Mosevoll.

Grøftegraver

Klargjøring for sprengning. Lasse Larsen leder arbeidet.

Foto: Tom Andersen / NRK


Drikkevann lekker ut

Mye av drikkevannet lekker ut av vannrørene rundt om i kommunene. Det blir sendt altfor mye vann ut fra vannverkene, fordi store mengder forsvinner på vei hjem til folks tappekraner.


-Den tekniske standarden på vannverkene, altså anleggene som behandler og renser drikkevannet før det sendes ut på ledningsnettet til abonnentene, er av forholdsvis god standard i Telemark.

– Men det er altså ledningsnettet som er smertensbarnet, sier Paul Windt i konsulentfirmaet Sveco i Seljord. Han leder ei gruppe som yter driftsassistanse til 100 avløps- og renseanlegg og 75 vannbehandlingsanlegg i Telemark og Agder-fylkene.

–Ta utfordringa nå

-Det er viktig at kommunepolitikerne ser utfordringa nå. Windt etterlyser politisk mot hos politikerne før store deler av det gamle ledningsnettet bryter sammen.

Han peker på at de kommunale avgiftene på vann og avløp må opp.

-Hvis ikke politikerne tørr å øke avgiftene nå i takt med behovet, så vil regninga i framtida bli betydelig høyere, hvis ledningssystemet plutselig skulle bryte sammen. Vedlikeholdsbehovet er enormt, sier Windt.

Ikke nok fagfolk

Paul Windt sier også at noe av problemet for ikke å få gjort alt fort nok er mangelen på fagfolk innen vann og avløpsteknologi.

Derfor er det også vanskelig å få god oversikt over standarden i kommunene.

-Når vi søker etter folk her i Sveco, får vi ikke mange søkere.

Hvis unge mennesker i dag ville velge disse fagene, ville de få sikre jobber livet ut, understreker Windt