Foreldre med matkrav til barnehagen: – Setter grensa ved «mote-dietter»

SKIEN (NRK): Flere foreldre ber om tilpasset kosthold for barna. – Det går en grense, ellers hadde vi hatt 98 forskjellige dietter, sier styrer i barnehage.

Barn i Kongerød barnehage i Skien

DET GODE MÅLTID: Barna i Kongerød barnehage koser seg med maten de får servert.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Barna i Kongerød barnehage er samlet rundt bordet til formiddagsmat. Byggrynsgrøt med blåbær og banan står på menyen.

Det er noe alle barna på avdelingen kan spise.

Men det er ingen selvfølge. Økologisk mat, lavkarbo, laktosefritt, glutenfritt, halal, kosher, vegansk, vegetar, svinefritt, er eksempler på tilpasninger foreldre ber om.

Anne Meyer, styrer i Kongerød barnehage

Kongerød barnehage følger nasjonale kostholdsråd, men tilrettelegger for barn som trenger det, sier styrer Anne Meyer.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Mange ulike hensyn

Daglig leder i Kongerød barnehage, Anne Meyer, har vært barnehagestyrer i over 20 år. Hun har opplevd en stor endring i hva foreldre ønsker for barna sine.

Før stilte foreldre færre krav og var lykkelige når de fikk barnehageplass, mener hun. Nå kjøper de en tjeneste, og er mer opptatt av kosthold.

– Problemet oppstår når det blir veldig mange forskjellige hensyn å ta. Vi setter en grense ved det jeg kaller «mote-dietter». Hvis noen ber om kun økologisk mat eller lavkarbo, er ikke det gjennomførbart.

Det går 98 barn i barnehagen i Skien. En fjerdedel av barna har ulike tilpasninger av kostholdet. Styreren tror det er vanlig.

– Det er flere allergier enn før. Noen skal ha halal, andre skal ikke ha svinekjøtt og noen ønsker vegetarmat. Det kan være en utfordring, sier Meyer.

Men med gode rutiner mener hun det er uproblematisk å tilpasse mat av hensyn til religion, etisk begrunnet livsstil, eller dokumenterte allergier.

– Når foreldre kommer med en overbevisning etter en artikkel de har lest, eller noe de har hørt i en barselgruppe, tenker jeg det må gå en grense.

Kaja og Morten Østerud med barna Vilja og Alfred

For Kaja og Morten Østerud var det uaktuelt at barna spiste noe annet enn vegansk mat i barnehagen.

Foto: Privat

Ble møtt med forståelse

Tobarnsmor Kaja Larsen Østerud og mannen har levd som veganere i 11 år. For dem er det et verdivalg som handler om dyreetikk og klima.

– Jeg ønsker å lære barna mine alt jeg mener er godt og riktig. Det er viktig å lære dem omtanke og respekt for dyr og miljø.

Det var uaktuelt å la barna spise noe annet en vegansk mat i barnehagen.

– Vi spurte ikke. Vi sa «sånn lever vi, og hvordan kan vi jobbe sammen for å få det til». Personalet har hele veien hatt respekt for vårt ønske, sier Østerud.

Barn i Kongerød barnehage i Skien

Kongerød barnehage tilhører Læringsverkstedets barnehager, som har utviklet måltidskonseptet «Et godt måltid».

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Kan ikke praktisere alle dietter

Helsedirektoratet bekrefter at foreldre har flere krav til mat enn før.

Det var bakgrunnen for revidering av de nasjonalfaglige retningslinjene for mat og måltider i barnehagen for ett år siden. Barnehagen skal være en arena som bygger på de nasjonale kostrådene.

– Barnehagen kan ikke være et sted som praktiserer alle type dietter, sier avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse, Ellen Margrethe Carlsen.

– Foreldrene forstår det, hvis barnehagene går i dialog med dem. Barnehagene skal ikke tilby lavkarbo og den type ting.

Barnehagene skal derimot tilrettelegge kostholdet for å tilpasse allergier, religion og livssyn. Veganisme og vegetarkosthold likestilles med livssyn, og er dermed også noe barnehager må legge til rette for.

Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet.

Barnehagen skal føle nasjonale kostråd, men ta hensyn til religion, livssyn og allergier, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen.

Foto: Finn Oluf Nyquist