Det er en aktiv uke for de 18 sommerarbeiderne på Stråholmen i Kragerø. De har fått oppgaven med å rydde veier og fjerne skog.
Gøy, slitsomt og godt betalt
– Ja nå driver vi å lager en sti gjennom et kratt, så er det fjerning av en del busker og lignende, sier Magnus Mork fra Asker.
Men trives dere med å jobbe her da?
– Det er veldig gøy, men litt slitsomt. Så er det jo godt betalt da, sier Julianne Haldorsen fra Porsgrunn.
Likevel handler jobben om mer enn bare lønn for mange som jobber her. Det handler også om å ta vare på øya som forfedrene deres engang bodde på.
På 1750-tallet var det flere fastboende på øya. De livnærte seg av jordbruk og fiske, og bygde seg veier langs øya.
I dag er det ingen fastboende igjen, men flere sommerhus som benyttes av familier som har vært her i generasjoner.
Negativ utvikling
På slutten av 1990-tallet var store deler av Stråholmen gjengrodd. Flere stier var erstattet med busker og kratt, og utsikten mot havet var borte.
Flere hundre årsverk med arbeid var i ferd med å bli viska ut.
Dette var det flere som ikke ønsket, en av dem var skjøtselsansvarlig på Stråholmen, Torstein Kiil.
– Når øya begynte å gro igjen her måtte vi begynne og rydde den, og vi ser at øya bare blir bedre og bedre. Nå begynner vi å få frem de verdifull blomsterartene her ute. Dette er arter som vi ikke ser i det moderne landbruket, og de må vi ta vare på, forteller Kiil.
Ungdommen tar ansvar
Kiil har sterke relasjoner til Stråholmen og bor her store deler av sommeren. Han mener sommerarbeiderne gjør en viktig jobb.
– Det er så viktig. De gjør også en veldig god jobb.
– Samtidig er det inspirerende at ungdommen tar ansvar og syns det er morsomt. Det er også positivt å se at de ønsker å bidra til å føre dette videre i kommende generasjoner, tilføyer Kiil.
Her får skjøtselsansvarlig støtte fra Mork.
– Jeg trives så godt her. Det er derfor viktig for oss å vite hvordan man skal bevare dette stedet. Jeg ønsker å være her fremover, og i fremtiden ønsker jeg også at barna mine kan få oppleve denne plassen, sier Mork.