– Jeg lurte seriøst på om livet mitt kunne bli som før

Det er tirsdag ettermiddag i Ullern kirke, på Oslos beste vestkant. To sett med fintfølende fingre løper elegant over et treklaviaturs orgel, Bachs Toccata i d-moll fyller det storslagne kirkerommet med varm og vennlig klang.

Den unge mannen som lar Bachs snart 300 år gamle toner vekkes til live er Kristoffer Myre Eng, en ekte musikkelsker som tidlig innså at hans favorittinstrument skilte seg fra massen. Det musikalske hjertet banket nemlig ekstra hardt for orgelet.

En skjebnesvanger påskeaften

Men det er på ingen måte en selvfølge at Kristoffer kan sitte i kirken og med orgeltangentene skape magi.

For fire år siden fikk han nemlig tinnitus i ørene, et skremmende høyt øresus.

– Den første opplevelsen kom da jeg satt og øvde på et elektronisk orgel med altfor høy lyd. Jeg våknet opp dagen etter med pipelyder i begge ørene. Det var skremmende, men gikk over i løpet av tre dager.

Påskeaften to uker senere var Kristoffer på et utested som ikke akkurat sparte på bruken av desibel. Dagen etter våknet han med kraftige lyder i begge ørene igjen.

– Lydene var skummelt høye. Og denne gangen ville det ikke gi seg. Dagene gikk, men ingenting skjedde. Etter en uke innså jeg at dette var trolig noe jeg ville ha for alltid, sier han.

Se video:

Musikkdrømmen i grus?

Livet har iblant en forunderlig timing, og i Kristoffers tilfelle var det den verst tenkelige. Han var nyutdannet musiker fra Norges musikkhøgskole, etter 6–7 års iherdige studier, og alt hadde ledet opp til å nå barndomsdrømmen, å få øse av sine musikalske gaver til publikum.

– Jeg tenkte: Hvis disse hørselsproblemene ikke gir seg, hva i all verden kan jeg drive med da? Jeg hadde alltid vært omgitt av klassisk musikk, det var det eneste i livet jeg ønsket å drive med, sier Kristoffer.

Tankene på at han kanskje ikke fikk jobbe med musikk var vonde og vanskelige.

– Jeg lurte seriøst på om livet mitt kunne bli som før. Og jeg visste ikke om lyden av orgelet ville være skadelig for ørene mine, om hver eneste lille øvelse ville forverre problemene.

Og han kunne ikke la være å klandre seg selv, for at han hadde gjort seg selv eksponert for høy musikk så å si døgnet rundt.

– Hele dager satt jeg og øvde på orgelet, så kom jeg hjem og hørte på musikk så å si helt til jeg sovnet. Jeg har alltid elsket å nyte musikken i fullt volum. Og jeg tenkte på at jeg burde gitt meg selv mer pauser fra musikken, kanskje det hadde hjulpet, sier Kristoffer.

Ikke unik historie

Kristoffers historie er ikke unik i Norge 2013. Hørselshemmedes landsforbund (HLF) mener at man ser en klar samfunnstendens med økende hørselskader, særlig blant unge, og de finner den svært alarmerende.

Ifølge HLF har rundt 700.000 mennesker betydelige hørselsskader i dag. Rundt 25.000 av disse er i aldersgruppen 20–34 år. Allerede i 2020 er det ventet at vi er over en million nordmenn med nedsatt hørsel.

– Hørsel er den store skjulte helseutfordringen i dag. Mange får i dag en hørselsskade som gjør at de får tinnitus eller nedsatt hørsel, flere av dem slik at de får store utfordringer i hverdagslivet. Skadene er ikke så synlige, men det er mange som sliter, sier generalsekretær Anders Hegre.

Han mener at utviklingen i stor grad kan skyldes høy musikk på mp3-spillere, støy på jobb, og de store mengdene med desibel som herjer på utestedene.

– At vi pådrar oss hørselskader i større grad enn tidligere, henger nok sammen med at vi har mange støykilder rundt oss.

Soldater som sjekkes

En knapp uke før den lille Bach-oppvisningen i Ullern kirke.

På Vernepliktverkets lokaler ved Havnelageret, overfor Børsen i Oslo, arrangeres det sesjon for den fremadstormende ungdommen. Morgendagens potensielle soldater, denne dagen 38 i tallet, deles inn i grupper, og skal behørig testes.

For gruppe fire er det de kroppslige kreftene som først skal måles. Mer eller mindre muskuløse armer og bein skal gjennom styrketest og intens løping på en svakt stigende tredemølle.

Etter den fysiske utfoldelsen, som etterfølges av svetteperler og stønn, kommer det enda viktigere punktet, den obligatoriske legesjekken.

En sentral del av legesjekken er hørselstesten. En av dem som skal inn til legen er Robin Rosøy Hansen. Han er spent før den avgjørende legesjekken, han er nemlig blant dem som inderlig ønsker å få iføre seg kongens uniform.

– Jeg har veldig lyst til å være i militæret. Garden hadde for eksempel vært kult!

Se video:

Det blir en 6'er på Robin, den laveste godkjente karakteren når det gjelder hørsel (skalaen er fra 1-9, med 9 som best). Robin har dermed ikke absolutt alle mulighetene i militæret innen rekkevidde, som å bli fallskjermjeger eller marinedykker, men førstegangstjeneste kan det fortsatt bli.

– Jeg satser på at hørselsproblemene ikke vil påvirke mulighetene mine noe særlig, så jeg får en så fin tid i militæret som mulig, sier han.

Robin er uansett ikke alene om å få 6'eren.

– Hørsel er problematisk her hos oss. Det er svært mange som testes som har nedsatt hørsel, og som får karakteren 6, som holder akkurat for å komme inn i forsvaret, sier sesjonsoffiser Dag Heradstveit.

Tallene som bekrefter tiden

Forsvarets egne tall fra sine hørselstester er nemlig med og beretter samtidsfortellingen om økende hørselsproblemer i samfunnet.

En ny rapport viser at mens 1 % av soldatene ved innrykk (da de kommer ut i tjeneste) fikk påvist nedsatt hørsel i 2008, var det tilsvarende tallet i 2012 hele 8 %. Og denne innrykks-testen foregår vanligvis under ett år etter at kandidatene har fått godkjent hørselen sin på sesjon.

– Vi i forsvaret finjobber nå med å analysere rapporten, for å finne bakgrunnen og forklaringer til disse tallene, sier Dag Hjelle, fungerende sjef for Forsvarets sanitet.

Ingvild Eidem, en av sesjonslegene ved Vernepliktsverket, tror at en av forklaringene til at mange unge får påvist nedsatt hørsel kan være at ungdommene like før innrullering har lagt bak seg en støyende russetid.

– Mange russ blir jo fryktelig eksponert for høy lyd. For at en russebuss skal vekke oppsikt er det nå gjerne de ekstra volumkneppene som gjelder, og det er rett og slett ikke bra for ørene.

Samtidig er sesjonen en av få arenaer hvor hørsel står på agendaen.

– Det er ingen annen institusjon eller anledning hvor hørselen testes på det brede lag av unge og voksne, så sesjonen har slik en viktig funksjon, sier hun.

I tillegg er hørselen av stor betydning i selve militærtjenesten:

– Hører man for dårlig kan det være vanskelig å oppfatte ordre i felt, og man blir ikke minst en lite egnet vaktsoldat.

Samtidig påpeker hun at det er viktig at de med et hørselstap av et visst omfang fritas for førstegangstjeneste. De skal ikke utsettes for ytterligere støy i forsvaret, da snakker man om en risiko for å utvikle en reell hørselsproblematikk.

Og på et langt mer dramatisk nivå, hvis man er ute i selve felten, kan det i ytterste konsekvens stå om liv.

– Hører man veldig dårlig, kan man jo risikere at man ikke hører fienden komme, sier hun.

En fastleges forunderlige beskjed

Orgelvennen Kristoffer Myre Eng var skeptisk med tanke på å søke hjelp da tinnitusen invaderte øregangene så vel som livet. Og hans egen frustrasjon og vonde følelser ble ikke bedre, da han en drøy uke etter problemene startet oppsøkte fastlegen.

– Legen virket egentlig ikke å ha peiling, Han målte så vidt trykket i ørene, og skrev ut resept på nesespray, et utrolig dårlig valg.

Men det mest håpløse var imidlertid ordene han kom med, mener Kristoffer.

– Han sa: «Jeg vet om mange med tinnitus som har blitt drevet til vanvidd». At en fastlege kan si noe sånt til et ungt, sårbart menneske! Hadde han derimot sagt at det fins måter å takle det på, hadde det vært til hjelp, det hadde vært oppløftende. Han burde også henvist meg videre, til noen som visste mer om hvordan det kan hanskes med.

Og etter hva Kristoffer erfarer, er ikke denne legeepisoden unik. Han har fått høre av flere i samme situasjon, at fastleger har svært liten innsikt i tinnitus-problematikken.

Kristoffer tok så selv initiativet til å melde seg på et kurs i regi av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Her var det bedre hjelp å få, samtidig var selve «terapien» vanskelig.

– Tinnitus er en svært subjektiv opplevelse. Det er umulig å gå inn i hverandres unike situasjon. Plagene er så varierte, og de preger folks liv på så forskjellige måter.

– Myndighetene svikter

Kristoffers oppfatning av helsevesenets manglende innsikt blir støttet av HLF.

Generalsekretær Anders Hegre mener myndighetene ikke ser ikke ut til å ta det på alvor.

– Der kan vi trygt si at det gjøres ingenting. For det første har man ikke skaffet seg kunnskap om problemstillingen. Det seneste norske materialet norske myndigheter sitter på, er fra midten av 1990-tallet, så kunnskap har man neglisjert. Som følge av det gjøres det ingenting med tanke på forebygging, det er det kun HLF som står for.

Avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet Jokob Linhave deler imidlertid ikke HLFs oppfatning om at ingenting gjøres.

– I 2011 utga Helsedirektoratet veilederen Musikkanlegg og helse – en veileder til arrangører og kommuner. Miljøverndirektoratet leder for tiden arbeidet med å revidere handlingsplan mot støy. Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er blant dem som spiller inn.

Han sier også at Direktoratet i år har gitt 100.000 kroner til Støyforeningen, for å få bidrag til arbeid med nabostøy, og at støy inngår som en del av deres arbeid med miljørettet helsevern.

Sansene er livet

Tilbake på det vakre galleriet i Ullern kirke er det lekne, trillende Bach-repertoaret ferdigspilt. Kristoffer Myre Engs musikerdrøm lever i beste velgående, med kirkekonserter og spillinger under livets rammefortellinger, som bryllup og begravelser.

For to år siden fikk han fast jobb, og Kristoffer og hans trofaste følgesvenn, den tidløse, klassiske musikken, har et bedre samspill enn noensinne. Etter en tid med usikkerhet kan nemlig musikken igjen få spille hovedrollen i Kristoffers liv.

Selv om lydene i ørene fortsatt er der, og at det fortsatt kan skjære i ørene hvis for eksempel en lys sopranstemme eller fløyte når inn til øregangene, har nemlig tiden stort sett leget problemene. Han har tilvennet seg lydene, og innfunnet seg med at de alltid vil være i ham.

Det er en tinnitus-historie som har fått en lykkelig slutt, om en mann hvis øresus ikke har rammet livskvaliteten, og ikke minst livsutfoldelsen.

– Jeg lever godt, kanskje enda bedre enn før, for jeg har fått perspektiv på ting. Tinnitusen spiller ingen rolle i livet mitt lenger, sier Kristoffer.

Men han unner ingen å gå gjennom den samme situasjonen, det brutale sjokket han selv fikk, etterfulgt av den bratte reisen. Og han avslutter med en hjertelig oppfordring.

– Folk må passe på hørselen sin. Det er når man mister en av sansene sine, at man innser hvor viktige de er, det er deler av livet som blir borte når en av dem rokkes ved. Å ta vare på hørselen er å ta vare på livet, å la det få utfolde seg slik som man vil.