I dag skal jeg feire. Jeg skal spandere på meg min favorittkake, bløtkake. Uten marsipanlokk riktignok, men med mye krem.
I dag kommer det viktigste miljøutspillet i Grenland siden Hydro på slutten av 80-tallet bestemte seg for å bli best i klassen på miljø. Og ble det.
I dag kommer forslaget om bomstasjoner i Grenland. Det skal jeg feire. Derfor skal jeg i ettermiddag etter jobben, på vanlig egoistisk vis, sette meg inn i min bensinslukende firehulstrekker og kjøre fem runder oppe på taket på Lietorvet midt i rushtida klokka 16 på jakt etter en parkeringsplass og en bløtkake .
Bilen på soverommet
Jeg skal ikke gi meg, å nei da. Jeg vil parkere oppe på taket, fordi der er det gratis. Og jeg skal i hvert fall parkere helt opp til døra for å slippe å gå to meter ekstra. Derfor skal jeg kjøre noen runder til inntil jeg kommer helt inn til inngangsdøra. Helst vil jeg ha bilen med meg inn på soverommet. Det er mange som vil det, i Grenland.
Jeg er blant verstingene. Jeg kjører til og med fra og til trening. Jeg spanderer 4000 kroner på en halvfeit, dvask kropp i landets mest ekslusive treningsstudio og så kjører jeg dit. Det er mange som gjør det, i Grenland.
Derfor ser jeg fram til dagens bompakke. Hvorfor skal jeg som bilist få ha uinnskrenket frihet til å ture fram som jeg vil, når bilkjøring og utslipp er iferd med å ødelegge Grenland og resten av kloden. Jeg vil ha fysiske hindringer for din og min bilkjøring. Jeg vil ha bensinpriser på mellom 15 og 20 kroner literen og jeg vil ha bompenger. 20 kroner er for billig. 50 kroner er en passende pris for en passering. Det skal koste å tenke miljø.
Jeg gleder meg til Grenland får bommer. Det burde du også gjøre. Men jeg kommer til å få bli veldig irritert hvis jeg ikke får parkert helt inntil inngangsdøra på taket av Litorvet. Det er jo en menneskerett.
