Fant 100 000 stillehavsøsters i ei lita bukt

KRAGERØ (NRK): I et lite sund i Kragerø ble det funnet 100 000 stillehavsøsters. Nå vil myndighetene kartlegge omfanget av østersen i skjærgården. Andre vil heller spise den.

Stillehavsøster i Kragerø

MYE ØSTERS: Stillehavsøstersen har her funnet det perfekte stedet å gyte. På denne plassen i Kragerø var det tettpakket med østers.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

På oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark har et lite team fått i oppgave å kartlegge omfanget av stillehavsøstersen.

I et lite sund i Kragerø ble det funnet 100.000 tettpakkete stillehavsøsters, nok til å infisere hele kysten mener marinbiolog i Naturvernforbundet, Per Eirik Schulze.

– En østers kan gyte mange millioner yngel, så det her er nok til å infisere hele skjærgården, sier han.

Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet

KARTLEGGER: Marinbiolog i Naturvernforbundet, Per Erik Schulze er en av dem som er med på å kartlegge stillehavsøstersen i skjærgården.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

– Drapsredskap

Stillehavsøstersen er sylskarp og kan være et problem for deg som liker å bade, mener Schulze.

– Dette er jo et drapsredskap, det er skikkelig farlig. Når vi kartla forleden dag, før jeg fikk tatt på meg hansker, så skar jeg meg. Jeg stoppet ikke å blø, så det er klart at hvis du tråkker på en av disse kan du ødelegge foten din ganske fort, sier han.

Sylskarp stillehavsøsters

SKARP: Kantene på stillehavsøstersen er sylskarpe, så folk som bader bør passe på hvor de tråkker, sier Schulze.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Påvirker økosystemet

Stillehavsøstersen skal kartlegges for å finne ut hva den gjør med økosystemet vårt.

– Vi vet ikke helt hva konsekvensene av stillehavsøstersen blir enda. Men en av årsakene til at vi nå kartlegger er for å finne ut hvordan det går med sjøfuglen, sier Schulze.

Stillehavsøsters i Kragerø

GROR FORT: Stillehavsøstersen trenger bare en liten stein for å gro.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Han mener at hvis stillehavsøstersen tar over for vanlige blåskjell og fjærmark, vil fuglene slite med å skaffe seg mat.

Schulze mener det er for sent å bli kvitt stillehavsøstersen.

– Vi blir ikke kvitt den her nå. Så det må nok gjøres en innsats mange steder for å få ryddet det man kan, sier marinbiologen.

Stillehavsøsters i Kragerø

FORSVINNER IKKE: Stillehavsøstersen har kommet for å bli i skjærgården vår, så hvis du vil bli kvitt den må du rydde, mener Schulze.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Delikatesse

Flere har tatt til orde for å bekjempe den invaderende østersen ved å spise den.

Arnt Johansen i Mattilsynet sier at det kan være en måte å bli kvitt den på, men at det er en viss helserisiko forbundet med å plukke den. Da er det viktig å følge rådene fra Mattilsynet.

  • Følg med på blåskjellvarselet
  • Plukk østersen så nær målestedet for blåskjellvarselet som mulig
  • Høst i områder med god gjennomstrømming av friskt sjøvann
  • Følg med på at det er lite aktivitet fra folk og dyr i området.

Det er også lurt å plukke unge skjell, da det er mindre sjanse for at disse inneholder oppsamlede miljøgifter. Skjellene får en ring per år, så få ringer betyr unge skjell.

Når det gjelder tilberedning anbefaler Johansen å koke eller steke østersen.

– Stillehavsøsters kan inneholde norovirus, som kan gi diaresykdom. Ved å varmebehandle den tar du livet av viruset. Når det gjelder damping er vi usikre på om det gir nok effekt, så det kan vi ikke anbefale, sier Arnt Johansen.

Her er Mattilsynets anbefalinger rundt stillehavsøsters , og her får du en østers-oppskrift:

Per Erik Schulze oppfordrer alle som finner steder med stillehavsøsters til å registrere dem i nett-tjenesten Artsobservasjoner. Da blir stedene synlig for alle som vil plukke.