Færre ja til organdonasjon

Hopp til innhold

Hege Lundin Kuhle, daglig leder ved stiftelsen har flere teorier om hvorfor det er nedgang. Blant annet tror hun mindre synlighet i media og i det offentlige er en av årsakene.

– Vi har ikke klart svar på hvorfor. En av teoriene er at økt synlighet og at tema er oppe i media og det offentlige rom, gjør at flere sier ja til organdonasjon. For tre år siden gikk det en flott serie på TV2 som fulgte pasienter som ventet på organ og gjennomgikk transplantasjon. Det har aldri vært så mye fokus på temaet som det var den gangen, sier Kuhle til NRK.no

Hun forteller at ifjoråret egentlig er nærmere normalen, og at all publisitet rundt organdonasjon i 2011 var årsaken til svært gode tall det året. Blant annet var det 127 realiserte donorer for tre år siden. Det er det høyeste tallet i statistikken, som går tilbake til 2004.

Les også:

Mistet datteren i bilulykke

I fjor sommer opplevde Stian Gundersen alle foreldres verste mareritt. Datteren Marielle hadde vært involvert i en alvorlig trafikkulykke. Samme kveld fikk familien spørsmål om de kunne vurdere organdonasjon.

– Først da skjønte jeg hvor alvorlig det var. Når spørsmålet kom hadde nok legene sett hvilken retning det ville ta. Marielle ble erklært død dagen etter, sier Gundersen.

Pappa Stian samlet familien. Han tenkte at hvis den forferdelige situasjonen de var oppe i kunne hjelpe noen andre, ville han vurdere det. Etter en lang natt i prat med resten av familien ble de enige om å donere bort organene til Marielle.

I ettertid fant familien ut at Marielle hadde fylt ut organdonorkort, men at hun hadde glemt å melde ifra til familien.

Har gitt nytt liv til flere unge

Organene fra datteren har gitt nytt liv til flere unge mennesker. Blant annet har ei

ung svensk jente fått begge lungene. To personer som har vært avhengig av dialyse fikk hver sin nyre og trenger ikke dialysebehandling lenger.

Bukspyttkjertelen har gått til en annen person som var veldig syk, og har nå blitt frisk igjen. Hjertet ble donert til ei ung jente i Sverige som ikke hadde noe liv foran seg med sitt eget. Og leveren gikk til en annen ung person som var veldig syk.

– Når vi tenker at disse menneskene har fått nytt liv og familiene rundt, klarer vi å glede oss over det i en veldig vond periode for oss. Det er ikke alltid like lett, men iblant klarer jeg å være glad for det, sier Stian Gundersen til NRK.no

Han synes det er positivt for organdonasjon at tragedier som de selv har opplevd får oppmerksomhet og kan bidra til saken, og sier man ikke har noe å tape på å bli organdonor. Samtidig etterlyser han enklere metoder for å bli donor.

– Man har ingenting å tape, bare gevinst for andre mennesker. Derfor er det ingen grunn til å la være. Desto enklere det kan være for mennesker å melde seg som donor, jo bedre er det. Jeg vil oppfordre også de som organiserer denne type registrering til å se på alle muligheter til å melde seg som donor, og gjøre det så enkelt som mulig, sier Gundersen.

– Folk er positive

Ifølge tall fra Oslo universitetssykehus var avslagsprosenten på 28 prosent i 2013. i 2012 var den derimot på kun 17 prosent. Det er det laveste på mange år.

Gjennomsnittet fra 2004 til 2013 var på 25,6 prosent. I fjor var det 270 potensielle donorer, av disse ble 111 realiserte donorer. Tilsvarende tall for 2012 var 235 potensielle og 117 realiserte. Dette til tross for at 72 prosent av pårørende på avdødes eller egne vegne sa ja til donasjon i fjor.

– Folk er nok positive, men det er kanskje for få som har snakket med sine nærmeste om dette. Det som skjer er at de pårørende får spørsmål om de kjente til avdødes holdning til organdonasjon. Da er det viktig at pårørende vet så de slipper å snakke for den som er død i den aktuelle situasjonen.

Hege Lundin Kuhle sier at stiftelsen jobber med å informere på skoler og er aktive på sosiale medier. Organdonasjon har dessuten laget en app som hittil er lastet ned over 120.000 ganger. Hun ser ingen konkret målgruppe som skiller seg ut, men sier at menn kanskje burde reflektere mer rundt temaet.

– Vi vet at menn er de som sjeldnest tenker på dette. Så menn bør gjøre seg opp en mening og snakke med sine pårørende om dette, sier Kuhle.