Er dette vikingenes E18?

Arkeologer har gravd fram en veikonstruksjon fra 1100-tallet i Bamble, men andre funn tyder på at hulveier i området kan ha vært i bruk lenge før middelalderen.

En hulvei som trolig er brukt siden jernalderen.

Monumentale menneskeskapte hauger langs denne hulveien avslører at dette kan ha vært en hovedvei i vikingtid eller ennå tidligere.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

– Vi har funnet ei bru eller en platting som åpenbart er bygd for å hjelpe folk tørrskodd over myra, forteller arkeolog og utgravingsleder Christian Løchsen Rødsrud.

Lagvis med tilhogde stokker ble funnet i ei myr der det går en tydelig gammel hulvei gjennom terrenget i Bamble i Telemark.

En av de tynne stokkene som ble brukt i veikonstruksjonen.

Treverket er godt bevart og tydelig bearbeidet av mennesker.

Foto: Kulturhistorisk museum

– Siden dette treverket har ligget i fuktig jord er de godt bevart, og vi har fått datert dem til 1100-tallet. Det betyr at denne veikonstruksjonen har vært i bruk i middelalderen, sier Rødsrud.

– En ekstra piff

Årsaken til at det blir gjort utgravinger i området er at Statens vegvesen skal bygge den nye moderne E18 i området. Hulveien blir om kort tid bytta ut med firefelts motorvei.

– Det er skjebnens ironi at ny vei bygges på gammel. Uansett gir det en fin historikk rundt veibildet, sier arkeologen og påpeker at dagens fylkesvei 206 går helt parallelt med den gamle hulveien de har funnet.

Veien som binder sammen innlandet i Telemark og som leder ut til kysten har blitt tråkket ned av hester og folk. Utgravinga viser at den også leder mot ruinen etter Olavskirken fra rundt 1150.

– Området ved kirken har nok vært en viktig møteplass i den tida, men folk ville sikkert også videre med varene sine til kysten for å frakte det videre. Mye av handelen kan ha vært med tømmer og trekull. Det gir en ekstra piff til det vi jobber med at hulveien leder mot kirkeruinen, sier Rødsrud.

Olavskirken i Bamble fra rundt 1150.

Olavskirken i Bamble fra rundt 1150.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Store monumenter langs hovedveien

Hulveien som er gravd fram dukker også opp på gamle Amtskart fra 1700- og 1800-tallet, men arkeologene finner tegn til at hovedveien kan spores mye lenger tilbake i tid også.

– Det lå to store gravhauger her langs denne veien. Disse er tydelig menneskeskapte hauger som er laget for at forbipasserende skal se dem, forteller arkeologen.

Da arkeologene gravde i haugene hadde den ene tydelige spor etter pløying i

Christian Løchsen Rødsrud er utgravingsleder.

– Det er skjebnens ironi at ny vei bygges på gammel. Uansett gir det en fin historikk rundt veibildet, sier Christian Løchsen Rødsrud

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

grunnen og flere tunge steiner stablet som en kjernerøys på innsiden. Lenge var de sikre på at de ville komme til ei grav. Rituelle spor tydet på at haugene var graver, men de fant ingen tegn til at det noen var gravlagt her. Det finnes flere tolkninger av hvorfor folk likevel bygde slike monumentale hauger.

En hovedvei også i vikingtid

– Ofte tolkes de som kenotafer. Det betyr at haugen kan være bygd for å hedre en som ha forlist på havet eller dødd i krig, forteller Rødsrud.

Også det å markere eiendomsrett og makt kan ha vært viktig for den slekta som har bygget de to haugene.

– Det kan være at ritualene rundt det å oppføre haugen som kan vært det viktigste, og også det å illustrere rett til området gjennom en tenkt gravhaug til forfedrene, sier Rødsrud.

Ritualer rundt hauglegging gjør at arkeologene kan si at veien og området var i bruk mye tidligere enn i middelalderen. Trolig tilbake til eldre jernalder i folkevandringstida eller vikingtid.