Endene får egen fôringsplass

I snart tre år har store flokker med rømte tam-ender skapt konflikter og kaos på Ulefoss i Nome.

Kiwi-butikken i sentrum er ett av stedene som har problemer. Seks ender har slått seg ned utenfor butikkdøra, og de ansatte har sett seg nødt til å oppfordre folk til å ikke mate fuglene.

Det har i lang tid vært diskusjon om hva som skal gjøres med endene. Etter et møte med Dyrenes røst, hvor valget sto mellom avliving, flytting og fôring, har Nome kommune nå bestemt seg.

– Vi har kommet frem til at vi vil opprette en fast matestasjon, slik at vi forhåpentligvis kan lokke endene bort fra sentrumsområdene, sier plan- og utviklingsrådgiver Kirsti Arvesen Nesheim i Nome kommune.

– Kan tiltrekke seg skadedyr

Avdelingssjef Jan Egil Aronsen i Mattilsynet i Telemark har ingen store motforestillinger mot en fôringsstasjon, men sier kommunen dermed forplikter seg.

– Når man starter fôring, tar man på seg et ansvar overfor viltlevende dyr, men slik fôring krever ingen spesielle tillatelser.

– Hva med andre dyr som rotter?

– Det er alltid en risiko med slik fôring at det kan tiltrekke seg skadedyr, sier han.

Elizabeth Bjørsland i Dyrenes røst er fornøyd med avgjørelsen.

– For øyeblikket er flytting det beste. Avliving er ikke aktuelt for oss, sier hun.

– Spesiell situasjon

Bjørsland mener endene må mates, fordi de ikke klarer å finne mat selv.

– Dette er oppdrettsender som er uegnet til å finne mat selv. Det er en veldig spesiell situasjon, sier Bjørsland.

Kommunen vil nå følge fôringen nøye for å unngå at matingen skaper enda større problemer.

– Dere er ikke redde for at en matestasjon skal trekke til seg enda flere ender, og kanskje andre dyr også?

– Jo, det er selvfølgelig en bekymring vi har. Det kommer jo ofte flere fugler til stedet, men det må vi prøve å avpasse med å gi riktig mengde fôr, sier Nesheim.