En kofte for hver bygd

Landet rundt sitter det folk og designer kofter med symboler og farger fra nettopp sitt hjemsted. De nye koftene blir del av en lang tradisjon av kofter med norske stedsnavn.

Liv Sandvik Jakobsen

Liv Sandvik Jakobsen tror de nye stedskoftene dukker opp først og fremst fordi det er gøy å ha en kofte fra stedet man kommer fra.

Foto: Anne Lognvik / NRK

– Det finnes veldig mange kofter med stedsnavn. Da vi lagde kofteboken fant vi en hel haug av kofter med telemarksnavn, og sånn er det jo i mange andre fylker også, sier Liv Sandvik Jakobsen.

Strikket for å varme

Gjennom «Den store koftejakten» har Jakobsen funnet fram til utallige varianter av de gamle koftene. Jakten har resultert i to koftebøker og et foredrag hun reiser landet rundt med.

Hun forteller at folk har sittet i forskjellige dalstrøk og strikket ullkofter for å holde seg varme. Kanskje har en design falt i smak hos naboen, og så har det spredd seg gjennom bygda.

– Til slutt har det blitt ei kofte som er kalt opp etter stedet, sier Jakobsen.

Brevikskofta

Hovedfargene i den nye kofta er basert på Breviks historie, bymuseet og byvåpenet.

Foto: Privat

Jakter på gamle strikkeoppskrifter

Setesdalskofta får eiga bok

Breviks historie

I Brevik sitter Amalie Ree og Tove Lindtein og jobber med designet til den nye Brevikskofta.

– Vi er midt i strikkebølgen, og det gir stedet en ekstra identitet å ha sin egen kofte, sier Lindtein.

Brevikskofta

Tove Lindtein og Amalie Ree designer den nye Brevikskofta. Målet er å presentere kofta når julegrana tennes i kystbyen.

Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRK

Ree, som er innflytter, syntes det var veldig rart at byen ikke hadde en kofte. Nå er den første prototypen ferdig. Det går i sandfarger, brunt, rustrødt, gult og flere blå- og grånyanser.

– Hovedfargene er basert på Breviks historie, bymuseet og byvåpenet. Den rustrøde er takfargen i Brevik, den okergule er husfargen og krona i byvåpenet, mens det blå gjenspeiler sjøen, sier hun.

– Når man skal lage en kofte bør den passe til alle uansett tilknytning eller bosted. Den skal være fin og kunne utvides med tilbehør, sier Ree.

– Målet er å gi Brevik en julegave. Hvis vi klarer å lansere den på julegrantenninga 3. desember hadde det vært en drøm, sier Lindtein.

Kulturarv

Liv Sandvik Jakobsen

Ved å forandre på farger og mønster i koftene skapes en enda større kulturarv, sier Liv Sandvik Jakobsen.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Liv Sandvik Jakobsen tror de nye stedskoftene dukker opp først og fremst fordi det er gøy å ha en kofte fra stedet man kommer fra.

– Vi lar oss inspirere av hvordan det har vært før. Som i Brevik, hvor de henter inn symboler fra byen. Da kan kofta leve lenge, sier hun.

Ikke alle følger det opprinnelige designet når de strikker en kofte. Jakobsen tror ikke det forringer koftas identitet.

– Jeg tror det er motsatt. Da skaper vi en enda større kulturarv. Ingen kofter blir like, sier hun.

Under jakten på gamle kofter og mønstre trodde de ofte at nå var de kommet til bunns.

– Så dukker det opp nye varianter hvor noen har byttet om på bordene og laget sitt eget design. Det syns jeg er veldig spennende. Det er derfor vi har det mangfoldet av kofter, fordi folk har gjort akkurat dette, sier hun.

Sammenlikner kofter med bunader

Gulsetkofta skal varme bydelen

Gulsetkofta

Ei kofte er en billig og konkret identitetsbygger, som også setter Gulset på kartet med positivt fortegn, sa Espen Wingaard (t.h.) da Gulsetkofta ble lansert i oktober.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK