En hjelpende hånd i 20 år

En revolusjon førte til en spontan aksjon som har vart i 20 år.

Flittige hender pakker sparkebukser og boblejakker. Store stabler med brukte og noen splitter nye klær får plass i pappkartongene. Trailer nummer 186, 187 og 188 skal sette kursen mot Romania 30. november.

Grenlandsaksjonen vet at alt kommer godt med. Helt siden de første stappfulle trailerne dro sørover i romjula 1989, har de frivillige sett behovet og takknemligheten ute på den rumenske landsbygda.

Skinnmagre og sultne

Revolusjonen i Romania i desember 1989 åpna ikke bare grensene til det lukkede landet. Den åpna også lommebøkene til de mange som så nøden i landet. Bildene fra institusjoner med skinnmagre og skitne funksjonshemma barn og unge gjorde inntrykk.

En spontan aksjon ga klær og mat nok til å fylle de tre første trailerne. I påska 1990 dro en kortesje på 14 trailere fra Skien til Romania. Grenlandsaksjonen var blitt en realitet.

Har vært der over 50 ganger

Engasjementet er like stort i dag som den gangen.

Ole Johan Semb

Ole Johan Semb har vært i Romania mer enn 50 ganger.

Foto: Britt Boyesen / NRK

- Jeg har vært der over 50 ganger, sier Ole Jan Semb mens han klistrer igjen nok en familiepakke. Alle får en like stor pappkartong, men innholdet varierer. Det er klær til to voksne og to barn pluss forskjellige matvarer.

- Folk på landsbygda trenger dette minst like mye nå som i 1989. De fattige har blitt lutfattige fordi mange har mista jobben. Før revolusjonen hadde alle jobb, nå er det flere arbeidsledige enn noen gang, sier Semb.

Gråter av takknemlighet

Penger og hjelpende hender fra Grenlandsaksjonen har pussa opp flere barnehjem. De har også utstyrt 17 tannlegekontor, levert over 5.000 rullestoller og masse utstyr til sjukehus i Romania.

Anne Marie Lauritsen

- Mange gråter av takknemlighet når vi kommer, sier Anne Marie Lauritsen.

Foto: Britt Boyesen / NRK

- De gamle har ingen pensjon. En rullator kan også gi dem en ny og bedre hverdag. Jeg kommer til å holde på så lenge de trenger hjelp fra oss, sier Anne Marie Lauritsen og bretter en varm genser som hun putter ned i pappkartongen.