På landsbasis har over 30 prosent av dem som søkte om lærlingplass i mars fortsatt ikke fått noe tilbud.
Verst er det i fylkene Akershus og Hedmark der over halvparten av dem som ønsker en lærlingplass fortsatt mangler kontrakt.
– Bedriftene er nølende
Svein Andresen er lærer ved Kragerø videregående skole.
Foto: Lars Tore Endresen / NRK
– Det er jo kjedelig å ikke ha lærlingplass, men jeg vil heller jobbe enn å gå rundt og daffe, sier Sasa Misic.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKVed den videregående skolen i Kragerø mener lærer Svein Andresen på Teknikk og industriell produksjon at næringslivet bør ta større ansvar for lærlingene.
– Jeg mener jo at skolen i dag har en god utdanning, og jeg tror hovedgrunnen er at bedriftene er litt nølende og at de ikke har en tradisjon for å ta inn lærlinger.
Langsiktig tenkning
Direktør Nikolai Boye i NHO Telemark mener næringslivet gjør en god jobb med å ta inn lærlinger, og han understreker hvor viktig dette er.
–Det er vårt inntrykk at bedriftene som tar inn lærlinger tenker langsiktig, og denne langsiktige tenkningen er en sikring av bedriftenes fagkompetanse.
Les også:
Vil ikke daffe
Sasa Misic (19) er klar til å gå ut i lære etter to år på Teknikk og industriell produksjon, men foreløpig må han ta på seg den lysegrønne arbeidsbuksa og jobbe deltid på Kiwi.
Det var ikke akkurat det han ønsket seg.
– Det er jo kjedelig å ikke ha lærlingplass, men jeg vil heller jobbe enn å gå rundt og daffe.
I Telemark er det først og fremst innen områdene helsefag, elektro og bygg og anlegg det er vanskeligst å skaffe lærlingplasser.
