– Man bør lære av det jeg mener var en feil når man solgte Langøya i sin tid. Man mistet kontrollen over hva anlegget faktisk skulle brukes til. Fra Langøya ble solgt til Gjelsten i 2003, og frem til i dag, har vi fylt opp det som har vært et velfungerende anlegg for å ivareta giftig avfall, med andre forurensede masser. På den måten måtte anlegget stenges lenge før det er var nødvendig.
Avfallsbransjen frykter regjeringen er i ferd med å gi bort en gullgruve til Bjørn Rune Gjelsten og NOAH AS. De vil også ha en del av kaka i Brevik.
– I planen som NOAH nå legger opp til ligger det en stor økning av importen av farlig uorganisk avfall. Bør Staten uten videre gå med på planen?
– Det er jo en ren forretningsidé. Vi har ansvar for å behandle vårt eget giftige avfall. Utover det må Staten og Miljødirektoratet ta en helt selvstendig vurdering om det i det hele tatt er nødvendig å si ja til et så stort deponeringsanlegg, sier Elvestuen.
- Bakgrunn:
Må beholde kontrollen
NOAH AS og samarbeidspartner HeidelbergCement kan tjene mellom 10 og 20 milliarder på gruvegangene under Brevik i Telemark, men de trenger statens tillatelse.
Og milliardinntektene er penger konkurrentene også vil ha kloa i. Elvestuen mener Staten må lære av det de gjorde i 2003.
– De må sørge for at de beholder kontrollen, slik at dette er et anlegg som deponerer det vi ønsker at det skal håndtere, og ikke blir en ren forretning hvor man importerer store mengder masser.
– Flere aktører i avfallsbransjen er ikke særlig fornøyd med at en enkelt aktør skal få tilgang til 25 mil med gruveganger. Da vil de også ha tilgang. Kan du forstå det?
– Dette er en spesiell sak. Her er det store verdier i gruveanleggene som selvfølgelig også kan benyttes til andre formål. Det Staten har ansvaret for er å finne et nytt anlegg hvor vi må håndtere giftig avfall. Det må vi kunne finne, og Miljødirektoratet må se på alle alternativer før man tar en endelig beslutning.
