Det har blitt betrakteleg dyrare å adoptere. Adopsjonsforeiningane har dei siste ti åra jobba intenst for få auka adopsjonsstøtta. For pengebidraget betyr mykje for familiar som ønskjer å adoptere.
For fire år sidan blei dei familien som dei hadde drøymt om lenge. Martin blei henta til Norge frå Sør-Afrika berre få månader gammal. Nå håper den vesle familien at dei skal bli fleire.
– Martin håper han skal få ei liten søster eller ein liten bror. Nå har vi snart venta i tre år, så vi håper vi snart skal til Sør-Afrika igjen, seier Synne Vahl Rogn.
Morten Vahl og Synne Vahl Rogn i Bamble er foreldre til Martin på 4 år som blei adoptert frå Sør-Afrika. Men dei ønskjer også at Martin skal få oppleve å ha søsken, og har spart pengar til ein ny adopsjon i mange år.
– Det er mykje forventningar og mykje venting. Men det er også ei fin prosess i forhold til eigen bevisstgjering, og ikkje minst for det resultatet som kjem til slutt. Det er jo det aller beste, seier Vahl Rogn.
Har spart i mange år
Og dei har spart lenge. For når neste adopsjon er i hamn, reknar familien med å ha brukt nesten ein halv million kroner.
– Vi sette i gang med å spare til den neste adopsjonen med ein gong vi kom heim med Martin, så vi nærmar oss å vere i hamn for den nye adopsjonen. Men det kostar å sette av nokre kroner kvar månad, seier Vahl Rogn.
I dag er adopsjonsstøtta på cirka 47.000 kroner. Adopsjonsforeiningane har dei siste ti åra jobba intenst for at det beløpet skal få eit kraftig løft.
– Eg kjenner mange ressursterke folk som kan by på gode oppvekstmiljø. Og som heilt sikkert ville søke adopsjon dersom det hadde vore lettare økonomisk, seier Vahl Rogn.
Kraftig nedgang i adopsjonar
Talet på barn som blir adoptert frå utlandet gjekk kraftig ned i fjor. I 2012 blei det henta 239 barn frå utlandet. I fjor var det berre 144 barn.
Sidan 2002 er reduksjonen på heile 80 prosent. Det er mange årsaker til at stadig færre får adoptere frå utlandet.
– Den viktigaste årsaka er nok at viktige adopsjonsland som Kina og India skaffar familiar til barn i sine eigne land, seier Øystein Gudim.
Han er dagleg leiar i Adopsjonsforum, som er den største formidlaren av barn frå utlandet.
– Når desse store landa finn løysingar for barna innanlands, så blir det færre adopsjonar frå utlandet, seier Gudim.
Mange skuffa familiar
Men også norske gynekologar må bere litt av ansvaret.
– Talet på søkarar går ned. Dels fordi dei ser at det tar for lang tid, og dels fordi fleire lukkast med assistert befruktning, seier Gudim.
Mange familiar i Norge sit skuffa tilbake. Men verst er det for barna som blir buande på barneheim i staden for å få eit betre liv.
Gudim etterlyser meir innsats frå norske barnemyndigheiter.
– Enkelte gonger tar det fleire år å få ei godkjenning for å starte opp adopsjon frå eit nytt land. Nokre gonger er det sommel i Norge, og andre gonger i det aktuelle landet, seier Gudim.
Og kjem begge desse to samtidig så tar det for lang tid. Gudim skulle gjerne hatt meir bistand frå norske myndigheiter for å starte opp i nye land med adopsjon.
Møtte barneministeren
I dag møtte dei tre store adopsjonsforeiningane barneminister Solveig Horne frå Framstegspartiet.
Med fallande adopsjonsstal, så blir det mykje dyrare å adoptere. Og det er blitt vanskelegare å adoptere. Adopsjonsforum meiner norske myndigheiter er for passive i denne situasjonen.
Adopsjonsforeningen bad barneminister Solveig Horne om hjelp til blant anna å få meir i statsstøtte til foreldre som adopterer, men fekk ingen lovnader om det.
– Men det er også andre utfordringar. Blant anna at fleire nye land kan bidra med adopsjon, og det å få betre kontakt med dei norske ambassadane som bidrar i land med adopsjonssaker, sa Horne.