NRK Meny
Normal

Draumkvedet – et evig mysterium

EIDSBORG (NRK): Den 6. januar ble Draumkvedet fortalt til verden for først gang. Det berømte visjonsdiktet fra Telemark er et av Norges største mysterier.

Draumkvedet - et evig mysterium

EN EVIG GÅTE: Hvem var Olav Åsteson? Og hvor gammelt er Draumkvedet? Det er to av de ubesvarte spørsmålene rundt det eldgamle visjonsdiktet. Tilman Hartenstein fra Vest-Telemark Museum tror vi aldri får svar.

Foto: Robert Hansen / NRK

Draumkvedet er Norges mest kjente ballade, og vårt viktigste bidrag til den internasjonale visjonsdiktningen. Det handler om Olav Åstesons transeliknende reise til helvete og paradis fra julaften til trettende dag jul.

Tilman Harteinstein i Eidsborg stavkirke

FORUNDRET: Tilman Hartenstein ved Vest-Telemark Museum er forundret over at Draumkvedet bare er funnet i Lårdal og Kviteseid i Vest-Telemark. – At det har overlevd fra munn til munn i 800 år er helt fantastisk.

Foto: Robert Hansen / NRK

800 år gammelt?

Det er mange ubesvarte spørsmål rundt Draumkvedet. Hvor gammelt er det? Hvem var Olav Åsteson? Hvorfor er det bare funnet i et lite område i Telemark?

– Ballade-sjangeren kom til Norge på 1200-tallet, så det må ha oppstått etter dette. Kanskje etter Svartedauden i 1349. Da døde jo mange prester, og vanlige folk måtte ta seg av forkynnelsen, sier Tilman Hartenstein ved Vest-Telemark Museum.

Les også: – Slipp ikke hedenskapen inn i stavkirken!

Gudleiv Bø har skrevet bok om Draumkvedet. Han mener at Draumkvedet har tilhørt vanlige mennesker, og ikke kirken.

– Draumkvedet er et av de eldste sporene etter kristendommen blant folk på grasrota, og er nok fra 1200-1300-tallet. Diktet forteller at onde gjerninger straffer seg, men at Gud tilgir angrende syndere. Det er Norges svar på Dantes guddommelige komedie fra samme tid, sier Bø.

Eidsborg stavkirke, trapp

SKJEDDE DET HER? Olav Åsteson skal ha fortalt om Draumkvedet på en kirketrapp på trettende dag jul. Det kan ha skjedd her ved inngangen til Eidsborg stavkirke. Noen mener at Olav Åsteson er Olav den hellige. Åste betyr "gud" og "kjærlighet".

Foto: Robert Hansen / NRK

Ble brukt til trøst

Draumkvedet kan altså ha gått fra munn til munn i 800 år. Det merkelige er at det bare er funnet i et lite geografisk område i Vest-Telemark. Sanger og kulturformidler Adelita Haukelidsæter er vokst opp midt i området, og er oppslukt over dette kraftfulle diktet.

Adelita Haukelidsæter

STERKT INNHOLD: Sanger Adelita Haukelidsæter fra Rui mener at Draumkvedets dramatiske innhold og håp om nåde, har gjort at folk ikke har glemt det. Selv er hun meget betatt av visjonsdiktet, som hun har framført flere ganger.

Foto: Robert Hansen / NRK

– Draumkvedet er jo et mysterium, som forteller om et mysterium. Det tok opp kjærlighet og nåde i en tid med lovløse tilstander, og er en helt ny måte å tenke på. Jeg tror menneskene brukte Draumkvedet til trøst i en tøff hverdag, sier hun.

Draumkvedet ble gjenoppdaget og nedskrevet på 1800-tallet. Klokker Nils Sveinungsson fra Vinje var den første som skrev ned noen strofer i 1842. Disse hadde han samlet i flere år blant "Oldinge i Præstegjelde".

I dag finnes det rundt 100 variasjoner av Draumkvedet. De korteste har bare noen få vers, mens det lengste har 119 vers.

Åsgrend i Kviteseid

HJEMSTED: Her i Åsgrend i Kviteseid bodde Maren Ramskeid. Hun var kilden til det som trolig er den mest originale versjonen av Draumkvedet.

Foto: Robert Hansen / NRK

– Et evig mysterium

Salmedikteren M.S. Landstad baserte sin versjon på fortellinger fra Maren Ramskeid fra Kviteseid. Dette ansees for å være den mest originale utgaven. Olav Grasberg og Jørgen Moe skrev ned en annen versjon i 1847 etter Anne Lillegård fra Eidsborg. Denne har 24 strofer, og regnes som den nest beste.

Les også: Gammelt sagn blir levende

Den mest kjente utgaven av Draumkvedet ble satt sammen av professor i folkloristikk Moltke Moe på 1890-tallet. Det har 52 vers. Men mange mener at denne versjonen ikke er historisk korrekt, og at Moe tok seg for mange friheter i tolkningen.

– Vi vil aldri får svar på hvordan originalen så ut. Draumkvedet vil være et evig mysterium, sier Tilman Hartenstein.

Eidsborg stavkirke

MYTISK STED: Eidsborg stavkirke er fra rundt år 1250, og er bygget på en gammel hedensk offerplass. Ble Draumkvedet skapt i og rundt denne kirken?

Foto: Robert Hanse / NRK