NRK Meny
Normal

DNA-register gir resultater

Etter at fjorårets DNA-reform trådte i kraft, har 50 prosent av alle spor gitt treff mot personer i DNA-registeret.

DNA fragment kuttes under UV lys.
Foto: Wong Maye-e / AP

Nylig fikk lensmannen i Drangedal en oppklaring i fanget ett og et halvt år etter at lovbruddet fant sted.

Da hadde tyver vært hjemme hos en familie og tatt antikviteter og utstoppede dyr. Innbruddstyven hadde gjort en grundig jobb med å skjule sine spor. Men politiet hadde tyvens DNA og håpet på treff.

Ble tatt for et annet lovbrudd

- På alle åsteder tar vi DNA-prøver. I dette tilfellet ble det funnet DNA, sier lensmann i Drangedal, Stein Ivar Bergeland.

Halvannet år etter innbruddet fikk politiet napp. Tyven i Drangedal hadde blitt tatt for et annet lovbrudd, og hans DNA hadde blitt registert i databasen til Kripos.

- Plutselig dukket profilen opp da en person ble arrestert, forteller lensmannen.

- Hvem er det som blir registert i databasen?

- Det er alle som blir tatt for alvorlige kriminelle handlinger.

13.000 registrert

Regjeringen, med justis- og politiminister Knut Storberget i spissen, har satt av mer enn 100 millioner kroner inneværende år til DNA-prosjektet.

Til nå er mer enn 13.000 mennesker registert i databasen til Kripos, som finansieres sentralt.

Siden økonomiske ressurser ikke lenger er en hindring for de lokale politikammerne vil nok flere enn lensmannen i Drangedal oppleve at forbrytere blir tatt, på et eller annet tidspunkt.

- Det er lagt en del midler i potten sentralt slik at vi kan bruke dette på små saker. Det er forholdsvis kostbart å frembringe en DNA-profil. Hvis vi får en fremtidig stor DNA-database vil det være en stor hjelp for politiet, sier Bergeland.

Tall viser at allerede nå gir 50 prosent av politiets spor treff mot DNA-registeret.

Les: Tror DNA-registeret vil felle flere gjerningsmenn

Les også: Tatt etter DNA-prøve