NRK Meny
Normal

Designer nye fylkeskofter

SKIEN (NRK): Ikke siden 60-tallet har det vært så populært å ha en kofte fra sitt eget hjemsted. Designer Tone Loeng er i gang med sitt siste prosjekt – hvert fylke skal få sin kofte.

Tone Loeng

KOFTEDESIGNER: Tone Loeng har designet flere hundre kofter. Nå er hun i gang med nye kofter til hvert av landets 19 fylker. Her viser hun fram Østfoldkofta, som har liljekonvall i mønsteret.

Foto: Petter Melsom / NRK

– Jeg har laget ferdig 19 stykker, inkludert Svalbard, sier hun.

Den skiensbaserte koftedesigneren sier det er viktig å gi de strikkede plaggene en lokal forankring.

– Jeg tror vi er i en tid der vi liker identiteten vår, å assosiere oss med noe. Vi liker å ha noe som er vårt, og som representerer plassen vi kommer fra, sier hun.

Bruker lokale symboler

Tone Loeng

Tone bruker blomster og tradisjonelle border for å forankre koftene i fylket der de hører hjemme. Her har hun på seg Telemarkskofta med fylkesblomsten søstermarihånd og en bord hentet fra beltestakken.

Foto: Petter Melsom / NRK

Det kan være like mye identitet i et nytt design som i et gammelt.

– Du tar jo ofte utgangspunkt i noe. Jeg har kombinert fylkesblomstene og en gammel bord. Det forsterker koftenes tilhørighet, sier Loeng.

I Telemarkskofta har hun brukt søstermarihånd, i tillegg til en bord fra beltestakken.

Hun bruker ofte symboler når hun lager et nytt design. Det skal høre sammen, og det skal være symmetrisk. Det er spesielt utfordrende med blomster, som i utgangspunktet er ganske usymmetriske.

– Det blir mange regnestykker for å få det til å gå opp, se pent ut og ikke minst passe med de andre bordene, sier hun.

Viser tilhørighet

Designeren trekker fram Nordlandskofta som et eksempel på hvor sterkt et strikkeplagg kan knyttes opp mot lokal tilhørighet.

– Det virker som enhver nordlending med respekt for seg selv har en nordlandskofte.

At den nye kofta skal klare å utkonkurrere den originale nordlandskofta, tror hun ikke.

– Den er tenkt som et tilskudd, hvis noen vil ha en blomst på i stedet. Et litt mykere og mer feminint uttrykk.

Alle koftene skal strikkes og mønstrene gås igjennom før de publiseres. Da nytter det ikke å gjøre alt alene.

– Jeg har 29 damer som strikker for meg. Jeg er så heldig at jeg har hjelp, ellers hadde jeg aldri blitt ferdig, sier Loeng.

Fylkeskofte Møre og Romsdal

Blomster er spesielt utfordrende og det blir mye utregning for å få mønsteret til å gå opp, som her i kofta fra Møre og Romsdal.

Foto: Petter Melsom / NRK

Redesign

Ikke alle mønstrene er helt nye. Vestfoldkofta ble opprinnelig designet av Ingrid Johnsen, som laget nesten 200 koftemønster på 60- og 70-tallet.

– Jeg har redesignet mønsteret og tilpasset det til både dame, herre og barn, sier hun.

Den norske koftetradisjonen strekker seg langt tilbake. Faktisk er den eldre enn bunadstradisjonen. Mens de fleste bunader er komponert og rekonstruert på 1900-tallet, går koftene helt tilbake til 1800-tallet.

– Men vi har ikke noe koftepoliti som kommer og sier at du ikke kan bruke kofter fra andre steder enn der du kommer fra, sier designeren.

Det er heller ingen som arresterer deg for å bytte ut en farge eller en bord.

– Det er det som er så herlig med strikking, at du kan tilpasse plagget akkurat slik du vil ha det.

Fylkeskofter

Det er mange kofter som skal strikkes. Tone Loeng får hjelp av 29 teststrikkere som sjekker mønstrene før de publiseres.

Foto: Petter Melsom / NRK