NRK Meny
Normal

Derfor sa Innsbruck nei til OL

En folkeavstemning i østerrikske Tyrol ble enden på visa for planene om at Innsbruck skulle arrangere de 25. olympiske vinterleker i 2026.

Åpningsseremoni, OL i Innsbruck

To ganger tidligere har Innsbruck arrangert vinter-OL. Bildet er fra åpningsseremonien i 1976. Med siste nei i årets folkeavstemning har Innsbruck sagt nei til vinter-OL tre ganger siden 1976.

Foto: NTB/SCANPIX

Med folkeavstemningen, som fant sted i midten av oktober i år, ble Innsbruck den tiende byen som til slutt avsluttet sitt arbeid med å få OL.

To OL

Ifølge avisen Tiroler Tageszeitung ble byen bedt av IOC-president Thomas Bach om å søke om å arrangere OL. Innsbruck har arrangert OL både i 1964 og i 1976 samt ungdoms-OL i 2012, og et nytt OL kunne bruke mange av de eksisterende anleggene på nytt. Et OL i 2026 ville dermed markere 50-årsjubileet for 1976-arrangementet i tillegg til at byen ville være den første til å arrangere vinter-OL tre ganger.

I oktober for ett år siden gikk Den østerrikske OL-komiteen med på å gjennomføre en mulighetsstudie for om de skulle søke et nytt OL. En arbeidsgruppe kom frem med et forslag om å legge OL over hele Tyrol, og at Innsbruck, Igls, Kühtai, St. Anton am Arlberg, Hochfilzen, og Seefeld skulle få en del av kaka.

Folkeavstemningen fant sted 15. oktober i år, og flertallet – 53,35 prosent – stemte mot et nytt Innsbruck-OL . 46,65 prosent stemte for. Lovnadene om å arrangere et bærekraftig OL til lave kostnader overbeviste ikke nok av de 312 237 stemmeberettigede velgerne.

11 milliarder

Lave kostnader i denne sammenhengen er forresten nesten 1,2 milliarder euro, eller godt over 11 milliarder norske kroner.

Denne prisen forutsatte at det ikke var behov for å bygge ut ny, permanent infrastruktur siden arrangementet ville blitt spredd over hele området.

Det skulle heller ikke vært behov for å bygge en deltagerlandsby, siden atletene kunne bodd i nærheten av sine aktuelle idrettsanlegg. Det ble også ment at disse utgiftene ville bli tjent inn igjen under arrangementet.

I selve byen Innsbruck sa hele 67,41 prosent nei til et nytt OL. I kontrast til det sammenlagte resultatet var innbyggerne i St. Anton (85,12 prosent), Hochfilzen (80,71 prosent) og Seefeld (65,4 prosent) positive til en OL-søknad.

Tre nei

Dette ble dermed den tredje folkeavstemningen på rad der folket stemte nei til å arrangere OL. De forrige avstemningene var til 2022-OL i Krakow og München og 2024-OL i Hamburg. Budapest og Roma vurderte å arrangere OL i 2024, men trakk planene før en folkeavstemning ville stemt forslaget ned.

Innsbruck har for øvrig også to ganger tidligere stemt ned forslag om å arrangere vinter OL, både i 1993 og i 1997.

De neste vinter-OL vil bli avholdt i Pyeongchang, Sør-Korea, i 2018 og i Beijing, Kina, i 2022. Den offisielle søknadsprosess for hvem som skal arrangere OL i 2026 begynner neste år, og arrangementsby blir endelig bestemt av IOC i oktober 2019.

Torgeir Brandtzæg hopper til bronse under OL i Innsbruck i 1964.

Torgeir Brandtzæg hopper til bronse under vinter-OL i Innsbruck i 1964.

Foto: Aktuell / Scanpix
  • Fem vil ha rådmann-jobb

    Sæhænd Bazmi-Rasekh (28), Arve Semb Christophersen (57) og Ragnar Sundklakk (56) er tre av søkerne til stillingen som prosjektleder i den nye fylkeskommunen, senere fylkesrådmann i Vestfold og Telemark fylkeskommune. To navn er unntatt offentlighet, melder fylkeskommunen på nettsidene sine.

  • Ikkje måk deg inne

    Når folk måkar hustaka sine for snø, hamnar snøen ofte framfor vindauge og kjellardører. Dermed blir potensielle rømmingsvegar sperra om det skulle oppstå brann. Brannvesenet oppfordrar folk til å tenkje på at dei ikkje må måke seg inne.

    Mann måker tak
    Foto: Sjur Sætre / nrk
  • Laster Twitter-innhold
  • 56 unge nominerte til stipend

    56 ungdommar frå Telemark er nominerte til Drømmestipendet, som deler ut 100 stipend på 15.000 kroner til unge kulturutøvarar. I heile landet er 458 ungdommar nominerte til stipend. I siste halvdel av mars skal juryen vurdere kandidatane.