NRK Meny
Normal

Den ukjente kampen om norsk tungtvann

En ny, oppsiktsvekkende bok avslører at tyskerne hadde kommet langt i å utvikle sin egen atom-dødsmaskin.

Vemork

DEN UKJENTE HISTORIEN: En ny bok avslører nye detaljer om tungtvannsaksjonen på Vemork i Telemark i 1943.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

Det er den tyske professoren Günter Nagel som har skrevet boken, som kommer ut i disse dager. Historien ble først fortalt hos ukebladet Vi menn. Mange av bevisene og skriftlig dokumentasjon etter Tungtvannsaksjonen på Vemork forsvant til sovjetiske arkiver etter krigen. Professoren nektet å avfinne seg med historien slik den har blitt fortalt.

– Du står overfor en tysk historie og en norsk historie om nøyaktig de samme begivenhetene, men de høres helt forskjellige ut. Dette må være årsaken til at det aldri er blitt seriøst undersøkt hvor det ble av alt det norske tungtvannet etter krigen, sier Nagel til ukebladet.

Trond Aasland ved Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan sier professoren i boken konkluderer med at kampen om tungtvannet ikke er over.

– Aksjonene som ble gjennomført den gangen var ganske omstridt. Var de egentlig nødvendige. Det samme spørsmålet kan vi stille når det gjelder de allierte i London og de beslutningene de tok om å sette i gang aksjoner for å stoppe produksjonen av tungtvann, sier han til NRK.

Tungtvannsfabrikken på Vemork ved Rjukan. Bilde tatt etter sabotasjen i 1943.

Bilde av fabrikken etter sabotasjen på Vemork i 1943. RJUKAN: Sabotasjen mot tungtvannsfabrikken på Vemork ved Rjukan fant sted natt til 28 februar 1943. Produksjonen av tungtvann var av stor betydning for de tyske forsøk på å framstille atomvåpen. Her et bilde av fabrikken etter sabotasjen. (Nøyaktig dato ukjent) Veggen i forgrunnen er sotete etter eksplosjonen og brannen.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Les også:

Satt ikke med fasiten

Aasland peker på at de allierte ikke satt med en fasit i krigsårene på hva som var rett eller galt.

Frykten for at Hitler kunne utvikle en atombombe, og at det kunne være avgjørende for utfallet av krigen, var nok ganske styrende for de beslutningene de tok. i den situasjonen de var i var det mer som talte for å gjennomføre aksjoner, hvor man visste at liv kom til å gå tapt, fremfor å håpe på at det ikke skulle bli noen atombombe.

Allerede i 2002 utga den tyske professoren Günter Nagel en bok basert på sine daværende kunnskaper om forsøket på å utvikle en tysk atombombe, men faghistorikerne avviste teoriene hans med latter. Siden Nagel er jurist, og ikke faghistoriker, ble påstandene hans avfeid som oppspinn, skriver Vi menn.

Krigsbytte og ukjent materiale

Også deler av tungtvannet som i løpet av krigen var hentet fra Rjukan og sendt til Tyskland, var ettertraktet krigsbytte for alle krigsdeltagere på alliert side. Det var russerne og amerikanerne som vant kappløpet.

Nagel sier til Vi menn at han ikke er i tvil om at aksjonene på Vemork ble viktige i kampen for å stoppe nazistenes forsøk på å skaffe seg sin egen atombombe. Norsk tungtvann var fra begynnelsen en mangelvare.

De to gruppene som konkurrerte om å levere konkrete resultater, ble begge forsinket av mangelen på tungtvann, og de kranglet uavbrutt om hvordan leveransene skulle deles.

  • Fri ferdsel forbi Norcem

    Det er nå fri ferdsel forbi Norcem i Porsgrunn etter at eit vogntog hadde problem opp bakken.

  • Brannen i Treungen er sløkt

    Brannen i ein einebustad i Treungen i Nissedal er sløkt. Brannen var i kjellaren på huset, og det skal ikkje ha vore menneske inne i bustanden da brannen braut ut.

  • Vogntog står ved Norcem

    Eit vogntog har problem opp bakken forbi Norcem i Porsgrunn. Det fører til kork i trafikken. Politiet er på veg til staden.

  • Trafikkproblem ved Svanvik

    Eit vogntog står i området ved Svanvik i Skien og skapar problem i trafikken. Det blir lagt kjetting på vogntoget.