I vår ble det født fem revunger i ei steinrøys på nedsiden av veien bare 300 meter unna huset der Randi Øverbø Hove og familien bor. Siden da har de holdt seg i nærheten.
Hun forteller at to av dem ble uvanlig livlige da det igjen falt snø på søndag.
– Det var tydelig at det var moro å springe og herje her ute. De holdt på lenge, og det er sikkert trening til de skal klare seg på egen hånd.
Det hender familien legger ut mat til revungene, og årets reveeventyr begynte etter at revemammaen hadde vært på matauk og kom gående med munnen full av mus som hun skulle gi til revungene. Hun leverte maten og kom tilbake – med ungene.
– Og da var det førstemann til å få tak i mest mulig. Var det pølsebiter, var det om å mulig å få plass til flest mulig i kjeften. Det var ikke snakk om å dele, det gjaldt bare å grabbe til seg.
Artig å komme så nært
Randi synes det er moro å komme så tett på revene og at de ikke er redde. For revene kommer hver dag – av og til flere ganger om dagen. Iblant står de rett og slett klare.
– Mikkeline, nå er det mat! roper jeg ut verandadøra her, og så kommer de springende.
Hun ønsker ikke å temme dem slik at de kan spise av hånden, men tassende rever rundt hushjørnene har vært et vanlig syn i nabolaget på Møsstrond lenge.
– Svigerfar temte dem slik at de spiste av hånden hans da han satt på verandaen. Men da må du begynne når de er små. Han temte ekorn også.
Men mangler de mat, vet revene å si fra. Da familien la om til varmkompost og matrester havna der, visste revemor å vise sin misnøye med utstudert kroppsspråk utenfor stuevinduet.
– Da gikk hun så nært at jeg skulle se henne. Se hvor tynn jeg har blitt! Nå er det synd på meg!
Nabobikkja gikk fra konseptene
Nabobikkja har også fått sin tørn med spillopper av de utspekulerte revene. Mens bikkja sjøl var inne i huset, lusket reven ute og visste å markere seg. Dagen etter sto bikkja i bånd og kunne ingenting gjøre.
– For da hadde reven vært ute og gnidd seg innat alle steder der bikkja kunne lukte der reven hadde vært. Ædda, bædda! Du får ikke tak i meg altså.
– Så det er ingen tvil om at reven er lur?
– Nei, det er helt sikkert. De hadde nok ikke overlevd ellers, sier Randi Øverbø Hove.