Da du kunne ta toget fra Oslo til Kragerø

I et redigeringsrom i Porsgrunn sitter filmprodusent Bjørn Bremdal og lokalhistoriker Roy Isnes og ser på gamle bilder.

For å lære dagens ungdom om jernbanehistorien skal de lage en film med nostalgiske bilder med gamle tog i kystbyen.

– Jeg ønsker jo å fortelle historien om Kragerøbanen og hvorfor den ble nedlagt. Ville den blitt nedlagt i dag hvis den hadde eksistert? spør Bjørn Bremdal.

Stortinget vedtok i 1908 å bygge Sørlandsbanen videre fra Kongsberg til Neslandsvatn og Kragerø. Kragerø ble derfor Sørlandsbanens endepunkt de første årene. Arbeidene i marka på Kragerøbanen ble utført i begynnelsen av 20-årene.

Bremdal ønsker å se på Kragerøbanen med dagen øyne.

– Jeg ser en kommunikasjon som ikke var verdsatt den gangen. Da ville en ha bilen fram. I dag tror jeg vi hadde tenkt ganske annerledes.

– Hva mista vi da bilen fikk den siste tunnelen inn til Kragerø?

– Vi mista muligheten til å kunne ta toget helt fra Oslo til Kragerø, og i stedet fikk vi en masse eksos.

I flere år etter Kongebesøket var Kragerø endestasjon for Sørlandsbanen og damptogene rullet inn i bysenteret med passasjerer fra hovedstaden. Både passasjervogner og damplok var topp moderne.

– Ungdommen i dag kjenner jo ikke Kragerøbanen en gang, og her får de se dampen fra lokomotivet komme inn på stasjonen, og når vi sier dampen – hva er nå det, lurer de, sier Bjørn Bremdal.

Flere meter med snø

Før klimaendringene satte inn var det mye snø i Kragerø vinterstid. Noen år var det så mye snø at den store snøfreseren fra Bergensbanen ble sendt til kystbyen for å få fram folk og gods på nedsnødde skinner.

– Det er helt utrolig. På flere bilder er det flere meter med snø og de sleit med å holde sporet åpent. Den gangen hadde de store problemer med å kjøre bil helt ned til Kragerø midt på vinteren, sier Bremdal.

Men i 1988 var det slutt på jernbanedrifta, og nå - 90 år etter åpningen – har naturen tatt tilbake Kragerøbanen. Noen bruer er borte, men fortsatt er det mulig å tråkke på deler av strekningen med dresin.

– Drømmen er å ende opp med en film på rundt en halvtime og som kan brukes i skolene. Dette er historie som er viktig lokalkunnskap, sier Bjørn Bremdal.