NRK Meny
Normal

Solceller skal gi strøm til 100 hus

Innen påske neste år håper Tinfos å ha et flunkende nytt solcelleanlegg i drift i forbindelse med Rekåa kraftanlegg i Notodden.

Rekåa kraftanlegg

Elvekraftanlegget Rekåa i Heddal i Notodden kommune i Telemark, skal utvides med over 2000 solceller.

Foto: Tinfos

Rekåa er en liten elv i Notodden kommune i Telemark. Den renner fra Heddalsåsen ned til Heddøla, og på denne strekningen ligger Rekåa kraftverk, som ble åpnet i desember 2009.

Les også:

2000 solceller på sju mål

Energien fra Rekåa forbrukes i nærområdet. Nå skal kraftverket utvides med sju mål solceller.

Solceller ved Rekåa kraftanlegg

Slik er tegningene for plasseringen av solcelleparken ved Rekåa kraftanlegg.

Foto: Tinfos
Tor Syverud

Tor Syverud er administrerende direktør i Tinfos.

Foto: Privat
Einar Wilhelmsen

Einar Wilhelmsen er avdelingsleder for fornybar energi, bygg og landbruk i ZERO.

Foto: ZERO

Det er meningen at solcelleanlegget skal fungere sammen med det eksisterende vannverket på stedet. Anlegget skal plasseres omtrent 600 meter nord for vannkraftverket.

På området vil Tinfos plassere ut over 2000 solceller, noe som vil gi strøm som omtrent tilsvarer effektforbruket til 100 hus, sier administrerende direktør Tor Syverud i Tinfos.

– Vi jobber med å få de nødvendige tillatelsene på plass. Om alt blir klart til høsten eller til solsesongen som begynner i mars neste år, er vi ikke helt sikre på, sier Syverud.

Ikke god butikk – ennå

Tinfos har blant annet sammen med firmaet Multiconsult gjort et forprosjekt for å se på økonomien i prosjektet. Det er også utarbeidet søknader om offentlig støtte, og nå jobbes det med reguleringsplanen for området. Og det er den prosessen som tar lengst tid, ifølge Syverud.

– Vi tror at solceller er en interessant teknologi i årene som kommer. Prisen har gått ned med veldig mange prosent – dagens priser er kanskje bare et par prosent av hva det var for 30 år siden. Så dette er en teknologi vi har lyst til å følge med på. Og vi tror at kombinasjonen med sol og vann er så interessant at vi ønsker å ha en vindu til dette markedet fremover. sier Tinfos-sjefen.

Men slik dette anlegget er utformet, vil det ikke bli noen god butikk, og det vil til og med kreve noe offentlig støtte for å få det til å gå rundt, forteller Syverud.

Det er til og med ting som må forskes på og finnes opp for å få dette til å samvirke med vannkraften som allerede er på stedet.

– Men hvis man lager denne typen anlegg på steder hvor det er dårlig nettilgang eller for å forsyne eget forbruk, tror vi det er kort tid før denne typen anlegg vil være lønnsomme, sier Syverud.

Derfor er han optimistisk til at det første spadetaket snart blir tatt.

– Perfekt for norske forhold

– Dette synes vi er kjempebra. Vi har jobbet ganske mye med å få introdusert solceller i Norge, fordi dette er en teknologi som passer godt til det norske kraftsystemet, sier avdelingsleder Einar Wilhelmsen i miljøstiftelsen ZERO.

Det er få solcelleanlegg i Norge, og de som er bygd er stort sett lagt på bygninger og brukes i huset – for eksempel på den nye operaen i Bjørvika i Oslo. Men det er mer enn nok sol til å bygge ut flere større anlegg, mener Wilhelmsen.

– Det som er spesielt med solceller, i hvert fall de som er laget av silisium – som er det vanlige å bruke, er at de trives i de norske klimaet. Det mange ikke vet er at solceller produserer mer strøm jo kaldere de er, slik at litt av ulempen vi i Norge har ved at vi ligger langt vekk fra ekvator, kompenseres ved at vi har det kaldt, sier Wilhelmsen.

Uten store inngrep i naturen

Kaldt vær og vind er en fordel for solceller. Dermed får vi i Norge mer ut av solcellene enn i varmere land. I Norge er det også mye klart vær, og lite damp og dis i luften. Også dette gjør at vi i Norge får utnyttet solceller bedre.

Wilhelmsen gir et eksempel: I Sverige – på høyde med Oslo – ligger et solcelleanlegg med et identisk anlegg i Milano i Italia. De to anleggene produserer akkurat like mye.

– Det er fordi det nordiske været kompenserer for at Norden ligger lenger nord og er lenger vekk fra sola enn Milano, sier Wilhelmsen.

ZERO er opptatt av solceller fordi det er en måte å produsere strøm på uten å gjøre nye, store miljøinngrep, sier Wilhelmsen.

– Hvis man for eksempel setter solcellen på hustaket, trenger man heller ikke å bygge nye kraftledninger. I andre tilfeller kan man bruke gamle søppelfyllinger, slik at man ikke trenger å gjøre store inngrep. Det kan også ligge nær folk, for det er ikke noe støy fra disse anleggene.