Da fastlegeordningen ble innført, bestemte helsemyndighetene at det skal være en buffer på listene. Det skaper en kunstig legemangel, skriver Epostavisen.
Når en lege mister pasienter fordi de bytter, flytter eller dør, kan ikke andre uten videre benytte seg av de ledige plassene. Hver lege må ha tjue ledige plasser før en liste blir åpnet hos Helfo. Det kan få urimelige utslag, spesielt i distriktene.
Ledige plasser skjules
– Et særdeles dårlig system, sier kommuneoverlege Kristin Sekse Vikane i Bø i Telemark til Epostavisen.
I en lang rekke av landets kommuner kan det gå riktig dårlig når en innflytter skal ha en fastlege på det nye stedet, fordi det ikke er noen ledige. Mens det i virkeligheten kan være over hundre ledige plasser.
– Jeg har nylig fått åpnet listen min, det vil si at det kom opp tjue ledige plasser. Da var det cirka halvannet år siden sist jeg hadde en åpen liste, sier Vikane
– Uheldig utslag
Det er Helsedirektoratet og deres underavdeling Helfo som forvalter fastlegeordningen. Avdelingsdirektør Steinar Mathisen i direktoratet bekrefter at systemet kan slå uheldig ut for distriktene.
– Da fastlegeordningen ble innført i 2000, ble det lagt inn en buffer i systemet for å oppfylle en del pasientrettigheter. Det er slikt som at barn har rett til å få samme fastlege som en av foreldrene, og at nyfødte kommer automatisk inn på listen til mors fastlege. Dermed ble det bare satt et tall på tjue, og det har ikke blitt endret i årene siden. Men vi ser jo at dette kan få uheldige utslag i ulike områder, sier han.
Helsedirektoratet jobber nå med et nytt datasystem som etter planen skal stå ferdig sommeren 2016. Det vil trolig inneholde nye funksjoner, som muligheten for å stå på venteliste eller få varsel når det åpnes en plass hos legen.
Det er allerede mulig å «vippe» listen for å åpne for nye pasienter. Det betyr at legen tar kontakt med Helfo og ber om at listen blir åpnet, selv om det er færre enn 20 nye plasser. Spørsmålet er hvor godt kjent denne muligheten er. (©NTB)