Dette er de ekte brasilianske VM-heltene

Torsdag starter fotball-VM, og mange tror at vertslandet Brasil kommer til å gå helt til finalen. Det er det 20. mesterskapet som går av stabelen og spilles fra 12. juni til 13. juli. VM i 2014 er andre gang Brasil avholder et fotball-VM. Første gang var i 1950, og Brasil blir dermed det femte landet som har avholdt VM to ganger, etter Mexico, Italia, Frankrike og Tyskland.

Fotball ble populært i Brasil tidlig på 1900, da en brasiliansk ung gutt studerte i England og lærte seg fotball der. Han lærte spillet videre til vennene sine i São Paulo da han kom tilbake, og nå, mer enn 100 år etter, er fotball den store lidenskapen til millioner av mennesker i Brasil.

Sannsynligvis er fotball så populært i Brasil fordi sporten er tilgjengelig for mennesker fra alle sosiale lag. Tusener av unge gutter fra storbyslummen drømmer om en karriere som proffspillere. De ser på fotball som en mulighet til å komme seg bort fra livet i slummen. Så hvem er de mest betydningsfulle spillerne gjennom alle tider? Forfatter Marius Lien fra Bamble har reist rundt i Brasil og skrevet bok om 120 år med brasiliansk fotball. Her er de fem han mener er de mest betydningsfulle.

• Spillerne som bærer nasjonenes vekt på sine skuldre
• – Det er ikke mulig å forestille seg presset

Spilte med olje i håret

I 1909 debuterte Arthur Friedenreich. Faren var av tysk avstamning, mens morens aner var fra Afrika. Arthur var farget, men for god til å holdes utenfor.

– De hadde et problem i São Paulo hvor han bodde. Regelen sa at ingen svarte fikk spille fotball, det var kun for hvite. De tøyde reglene, og lot ham få spille. Han spilte også den første landskampen for Brasil som ble spilt i 1914, forteller Marius Lien.

Det finnes lagbilder med Friedenreich, men de lyver litt. For på Freidenreichs hode vises ikke de sorte krøllene.

– Før hver kamp stilte han seg foran speilet og tok olje i håret, slettet det helt ut og tok et håndkle over hodet slik at håret skulle ligge helt flatt gjennom hele kampen. Det gjorde sitt til at han så litt mer europeisk ut.

Friedenreich spilte en viktig rolle for at fargede spillere skulle bli akseptert i en hvit sport. Hans ferdigheter som fotballspiller ble lagt merke til også utenfor Brasils grenser. På 20-tallet var Friedenreich og lagkameratene på en Europaturné.

– Av franske journalister ble spillet til Friedenreich omtalt som en dans, sier Lien.

Fikk hele Brasil til å gråte

Moacir Barbosa. Keeperen som stod uten hansker fordi han ville føle ballen.
Under VM på hjemmebane i 1950 var han den beste målvakten på et lag som det var knyttet høy forventninger til.

– De hadde bygd nye stadioner, blant annet Maracanã, hvor det er plass til 200 000 mennesker. Fotballen var veldig populær fordi man hadde opplevd en boom gjennom 40-tallet, forteller Marius Lien.

Offisielt var det 180 000 på tribunen på Maracanã finaledagen. Noen snakker om det var opp mot 250 000. Det tar helt av da Brasil tar ledelsen 1–0 rett før pause.

– Halvveis ut i andre omgang fikk Uruguay et utlikningsmål. Da ville Brasil fortsatt bli verdensmestere om det resultatet sto seg. På det tidspunktet stivnet det brasilianske laget helt og ble livredde. 12 minutter før slutt kom Uruguyas spiller Alcides Ghiggia og skyter ballen i mål. Det var Barbosa som slapp inn målet, og det forfulgte ham resten av livet.

Tidenes beste fotballspiller

Året er 1958.

– Brasil hadde forberedt seg veldig nøye. De var sultne på et VM-gull og hadde dratt til Sverige på forhånd for å rekognosere. Så bestemte de seg for å ta med Pelé som var en ung og ukjent spiller. Ingen i Europa visste hvem Pelé var.

Pelé regnes av mange som tidenes beste spiller.

– For klubblaget Santos var han helt suveren og scoret ufattelige mengder med mål. Kronen på verket var kanskje VM i 1970, på tampen av karrieren hans.

Totalt scoret han 1282 mål før han la opp som fotballspiller på midten av 70-tallet. Men før han ga seg ble det mange avskjedskamper. Pelé har vært sportsminister, og han er æresambassadør for årets VM. I forbindelse med prøve-VM i fjor var det demonstrasjoner i Brasil. Lien sier at Pelé kom med uttalelser som gjorde ham upopulær.

– Han publiserte en video der han ba folk om å slutte med demonstrasjonene. På slutten av videoen sa han: Nå er det ikke Pelé som snakker til dere, nå er det Edson, fotballsupporteren. Jeg er akkurat som dere. Det var skivebom av Pelé, sier Marius Lien.

Underholdt og sjarmerte på banen

Sócrates var kaptein på det brasilianske landslaget som spilte underholdende fotball i verdensmesterskapene på 80-tallet. Han var kjent for den majestetiske spillestilen på banen, og det politiske engasjementet utenfor fotballarenaen.

– Han var kaptein på Brasils VM-lag i 1982. Det året vant de ikke. Likevel er det laget, sammen med laget fra 1950 som er mest omtalt uten å ha vunnet i Brasil.

Totalt spilte Sócrates 302 kamper for Corinthians, i perioden fra 1978 til 1984, og scoret 116 mål. På banen ble han mest kjent for frekke hælspark, fantastisk spilleforståelse og teknikk. Han var en naturlig lederskikkelse, og var i store deler av den aktive karrieren kaptein for både klubb- og landslag.

– Han satte karrieren på spill i 1982. Da var det presidentvalg i klubben han spilte for. Han sa at han la opp hvis feil mann vant. Heldigvis vant rett mann, så han fortsatte. Det var mange som synes at det engasjementet han viste var veldig tøft, sier Lien.

Stoppet på grunn av gledesscener

Romario er mest kjent for sin endeløse målscoring på det brasilianske landslaget og er tidenes tredje mestscorende med 55 mål på 70 kamper, kun slått av Pelé med 77 mål og 92 kamper og Ronaldo med 62 mål og 97 kamper.

– Romario var den beste spilleren til Brasil i 1994. Da vant Brasil VM i USA, og vant på straffesparkkonkurranse i finalen mot Italia. Romario var den som lyste opp det laget, for de var ikke kjent for å spille vakker fotball.

Romario jaktet lenge på sitt 1000. offisielle mål, men brasiliansk media nektet for at Romario hadde scoret så mange mål han selv påsto, siden han hadde inkludert scoringer i junior- og treningskamper. Hvis man likevel skal gå ut ifra Romarios egen statistikk, nådde han milepælen på 1000 mål etter å ha scoret på straffespark i en kamp hvor hans klubb Vasco da Gama vant 3–1. Spillet i denne kampen ble stoppet i 20 minutter på grunn av gledesscenene som fulgte etter Romarios mål.

– Han var en egenrådig type, som stadig uttalte at han ikke var spesielt glad i å trene, men heller tok seg en fest. Han lot seg aldri pille på nesen. Det førte til at han fikk mange uvenner. Etter karrieren har han vært mest på stranden og spilt strandfotball, sier Marius Lien.