Stortinget bestemte i 2004 at innen 2024 skulle all melk- og kjøttproduksjon foregå i såkalte løsdriftsfjøs. Da får kuene gå fritt inne i fjøsene. Det betyr at fjøs med båser, som det ble bygd svært mange av i forrige århundre, skal avvikles. Det får konsekvenser for mange bønder i distriktene.
I dag står kuene i slike båser, noe som kan bli ulovlig i framtida. Hver bås er 175 centimeter bred, og har madrass på gulvet.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK– Jeg har 14 melkekyr, og det sier seg selv at en såpass liten produksjon ikke kan forsvare investeringer på flere millioner, som må til for å gå fra båsfjøs til løsdrift, sier Ingebjørg Håvardsrud.
- Les også:
Distriktene blir taperen
Hun er melkebonde i Tinn Austbygd, og driver sin produksjon 640 meter over havet i et fjøs fra 1933. Fjøset har gått gjennom flere oppgraderinger, og har nå 11 båser der kuene står i vinterhalvåret. Om løsdriftskravet blir gjennomført, vil flere bønder gi seg, sier Håvardsrud.
– Det er flere i samme situasjon som meg. De vil slutte med melkeproduksjon, og heller bruke gården som et bosted, og leie ut jorda til gressproduksjon.
Vil utsette fristen
Hun får støtte av lederen i Telemark Bondelag, Aslak Snarteland. 60 prosent av melkeproduksjonen i Telemark kommer fra båsfjøs, og han er bekymret for det han kaller bærebjelken i distriktslandbruket.
Foran båsene får kuene mat.
Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK– Det er mer arealkrevende med løsdrift, noe som vil føre til at man vil flytte melkeproduksjon fra distriktene til flatbygdene der de heller burde dyrke ting vi ikke kan dyrke i distriktene.
Han tar nå til orde for å utsette kravet om løsdrift fra 2024 til 2034, slik det er for fjøs som er bygd etter 1994.
– Det vil gi bøndene bedre tid til å planlegge nye investeringer, sier Snarteland.
Dyrevelferd
Årsaken til at politikerne vil flytte fjøsdriften fra båsfjøs til løsdrift, er av hensyn til dyrenes velferd. Både Snarteland og Håvardsrud ser poenget, men mener det også er fordeler med båsfjøs.
Leder av Bondelaget i Telemark, Aslak Snarteland vil utsette kravet om løsdrift fra 2024 til 2034.
Foto: Tania Ripoll / NRK– Jeg får bedre kontakt med dyra, og i tillegg er de ute på fjellbeite store deler av året, sier Håvardsrud.
Hun peker også på at alle bønder er glade i dyrene sine, uavhengig av om man har båsfjøs eller løsdriftsfjøs.
– Vi gjør alt vi kan for at dyrene skal trives. Og det er ingen automatikk i at løsdrift er problemfritt.
– Et dårlig forslag
Dyrevernsorganisasjonen NOAH, synes ikke noe om forslaget fra Bondelaget.
Leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen mener forslaget fra Bondelaget er dårlig, og ber politikerne si nei til forslaget.
– Det viser at næringshensyn går foran dyrevelferd, noe som ikke er holdbart, sier leder i NOAH, Siri Martinsen.
Hun mener politikerne må sette foten ned, og si nei til Bondelagets forslag.
– En omstillingsperiode på 20 år, fra vedtaket blei gjort i 2004, bør være mer enn nok for bøndene. Politikerne burde strammet inn allerede da, og de må i alle fall gjøre det nå, avslutter Martinsen.
Landbruks- og matdepartementet sier til NRK at de ikke ønsker å kommentere saken.
