De siste søndagene har nordmenn i alle aldre benket seg foran tv-apparatene for å se den norske tv-serien «Kampen om tungtvannet», og interessen blant ungdom har vært spesielt stor.
NRK har vært med Hanne Hovden Formo på en runde. Hør og se hva hun kan vise fram.
Byggingen startet i 1907, men var ikke ferdig før 1911. Da var det verdens største kraftverk. Anlegget genererte totalt 107 megawatt og leverte strøm til bygget hvor selve sabotasjen skjedde. Fabrikken som ble sabotert ble revet i 1977.
– Ble ikke gamle i jobben sin
Støynivået inne på området lå på over 100 desibel, godt over smertegrensen for mennesker. Personene som jobbet på anlegget måtte jobbe inne på området uten bruk av hørselvern.
– Veldig mange av dem som jobbet her ble ikke så veldig gamle i jobben sin, det sier seg selv, forteller Formo.
På tjuetallet la Hydro om til ammoniakmetoden og hydrogengassfabrikken ble til. Omleggingen ble ferdigstilt i 1929. Den nye metoden krevde hydrogengass og et biprodukt av dette var tungtvann. Siden ingen på den tiden visste hva det var mulig å bruke tungtvann til, ble det i flere år kastet.
Så oppdaget amerikaneren Harold Urey tungtvannet i 1933. Tungtvannet, eller deuteriumoksid som det heter på fagspråket, er nesten helt likt vanlig vann. Forskjellen er at deuteriumoksid er ti prosent tyngre.
Se NRKs debatt fra Vemork her:
