NRK Meny
Normal

– Alle er ikke like heldige som oss

– Her vet vi hvor vi finner helsesøster dersom vi trenger hjelp, sier Bendik Andersen i 10. klasse på Holla ungdomsskole. En kartlegging viser at elever er prisgitt hvilken kommune de tilhører når de trenger hjelp.

De tre elevene er fornøyd med skolehelsetjenesten på Holla ungdomskole.

– Det er viktig at alle skoleelever har en helsesøster de kjenner og kan stole på, mener (fra venstre) Signe Lundemo, Bendik Andersen, Thea Veland Halvorsen.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Over to år har Janne Gunnerud Ljosåk, prosjektleder for "Den gode skolehelsetjenesten i Telemark", kartlagt tilbudet til elevene i fylket.

Kartlegginga som ble gjort på oppdrag fra fylkeskommunen avdekker at satsinga på skolehelsetjenesten varierer veldig fra kommune til kommune.

–Det er ikke godt nok. Alle elever bør ha krav på et likeverdig tilbud om skolehelsetjeneste uavhengig av kommune og skole, sier Ljosåk.

Utfordringer over hele landet

Janne Gunnerud Ljosåk har kartlagt skolehelsetjenesten i kommunene i Telemark.

Alle elever bør ha krav på et likeverdig tilbud om skolehelsetjeneste uavhengig av kommune og skole, sier Janne Gunnerud Ljosåk. Hun har kartlagt skolehelsetjenesten i Telemark.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

I fjor høst gav regjeringen 180 millioner kroner til kommunene for å styrke tilbudet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten.

– Disse pengene var ikke øremerket og undersøkelser viser at kun 3 av 18 kommuner i Telemark brukte pengene til der de var tenkt, forteller Ljosåk.

Det er tidsskriftet Sykepleien som i januar kartla hvor mange flere helsesøstre det har blitt i kommunene som følge av de ekstra pengene. Opptellinga viste at under halvparten av ekstrabevilgningene gikk til å øke antallet helsesøsterårsverk.

– Disse prioriteringene står i sterk kontrast til samhandlingsreformens mål om å legge mer vekt på å forebygge framfor å reparere, sier Ljosåk.

Hun forteller at de også i arbeidet med barn- og unge merker at spesialisthelsetjenesten forventer at flere oppgaver løses i kommunene.

Rektor er avgjørende

Prosjektlederen forteller at de i rapporten også har lagt vekt på hva skolehelsetjenesten selv kan gjøre for og blir bedre, men at hovedkonklusjonen er at kommunene bør våge å satse mer på å gi et bedre tilbud til elevene.

– Selv kan vi bare heve tilbudet til et visst nivå. Til slutt handler dette om mer ressurser og da må politikerne gi mer penger, sier Ljosåk.

Rapporten beskriver store lokale forskjeller.

– Der tjeneste fungerer dårlig har de for eksempel helsesøster bare en dag annenhver uke. Noen steder er det store skoler og svært liten tid, sier Ljosåk. Hun understreker også at samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og rektor ved hver enkelt skole er viktig.

De viktige samtalene

Tone Holmberg Tvedt er helsesøster i Nome.

– Vi har et stort arbeidsfelt og det er viktig at vi er tilgjengelig på skolene, sier helsesøster i Nome Tone Holmberg Tvedt.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

Helsesøstrene som dekker skolene i Nome, Kristin Rossvang og Tone Holmberg Tvedt, mener de gjør en svært viktig jobb for mange barn og unge. Utfordringen er at resultatene er vanskelig å måle.

– Når en elev oppsøker helsesøster for å snakke om at det er vanskelig hjemme fordi mamma og pappa krangler så er det vanskelig å måle verdien av en slik samtale. Men, vi vet at det kan være svært viktig for barnet å få snakka om det å være en del av et samlivsbrudd, forteller helsesøster i Nome Tone Holmberg Tvedt.

De tre elevene vi møter har ikke hatt behov for å oppsøke skolehelsetjenesten ekstra, men de er klare på at det er viktig at de er der. Noen vil alltid trenge hjelp.

– Alle skoleelever bør ha en helsesøster de kan stole på og som de kjenner, sier Bendik Andersen.

På Holla ungdomsskole har de helsesøster to ganger i uka.

– Det er noen som ikke har det bra hjemme og da er det viktig å ha en helsesøster å gå til. En voksen som ungdommen er trygg på, sier Signe Lundemo.