Her kaster han det familien eier: – For femte gang kvitter vi oss med alt vi har

Søppeldunkene utenfor Nome statlige mottak fylles opp med kjøkkenutstyr, barneleker og ting som de fleste av oss ser på som nødvendige i hverdagen. For Kaveh Farshadfar og Mozhgan Soltanpor er det trist og meningsløst å kaste tingene som de trenger.

Flytter med tog eller buss

Den lille familien har bodd på Nome statlige mottak i ett års tid. Sønnen går i 1. klasse på Ulefoss skole. De bor i kjelleren i en firemannsbolig, på et lite rom med en kjøkkenkrok og bad. I naboleilighetene er det stille og mørkt.

Naboene har allerede blitt flyttet til mottak i andre fylker. På utsiden står barnesykler og en trampoline som asylsøkerne måtte forlate i Telemark.

I løpet av få dager må også Kaveh Farshadfar og Mozhgan Soltanpor forlate kjellerleiligheten i Nome i Telemark.

De gruer seg og sier at flyttingen kom som et sjokk. Det verste er å forklare situasjonen for seksåringen. Sykkelen hans og lekene må bli igjen. Noen av tingene er allerede gitt bort til bruktbutikker. Resten må kastes før avreise.

– Fem ganger har vi flyttet siden vi kom til Norge. Så nok en gang må vi kaste klær og ting vi har kjøpt oss. For eksempel kjøkkenutstyr som vi trenger. Vannkoker, kaffetrakter og mikrobølgeovn kan vi ikke få med oss. Vi kan bare pakke tre bagasjer som vi selv må bære inn på tog eller buss. Vinterklær tar all plass i bagasjen. Det er en vanskelig situasjon for oss, sier Farshadfar.

Må kunne bringe selv

Nome statlige mottak legges ned fra nyttår fordi det kommer færre asylsøkere til Norge. En ny anbudskonkurranse kan derimot gjøre at mottaket åpner igjen på vårparten.

Lokalsamfunnet i Nome gikk i høst i fakkeltog for at beboerne skulle få bli til det nye anbudet var avgjort. Nå er den kampen tapt, og mottaket tømmes for asylsøkere.

Nestleder ved Nome statlige mottak, Robert Blomquist, bekrefter at mange av beboerne må kvitte seg med eiendelene sine.

– Et ordinært asylmottak er et midlertidig bosted. Så UDI har ingen forventninger om at de skal ha så mye ting. De forventer at de kan flytte fra et mottak til et annet med det de kan bringe selv, sier Blomquist.

Regiondirektør i UDI, Tormod Stavenes, bekrefter at det er transportselskapenes begrensninger som gjelder ved flytting fra et mottak til et annet.

– UDI kan dekke ekstra bagasje hvis det for eksempel er helsemessig utstyr som er nødvendig å ha. Tunge ting utover normal bagasje må asylsøkerne ordne transport av selv.

Alle asylsøkere får utdelt egne pakker med klær, sengetøy og kjøkkenutstyr når de kommer til Norge.

– Dette utstyret skal det være mulig å få med seg på en normal transport. Pakkene skal følge asylsøkerne fra mottak til mottak, sier Stavenes.

– Uverdig behandling

Stortingsrepresentant for KrF, Geir Jørgen Bekkevold, mener at det er en uverdig måte å behandle folk på, dersom beboerne ikke får med seg alle eiendelene sine.

– Dette var leit å høre. Bare det å måtte flytte så mange ganger er vanskelig nok i seg selv. Men at man ikke engang kan ta med seg alle sine personlige eiendeler, da har vi lagt opp til et system som det bør stilles store spørsmål til. Det var nytt for meg.

– Hva mener du bør gjøres?

– For det første må man begrense antall hyppige flyttinger. Spesielt når det gjelder barnefamilier. For det andre må man gjøre noe med regelverket som fører til at de bare får med seg noen få eiendeler. Dette er jo å ta fra folk ting de har skaffet seg selv. Tenk deg selv hvis du måtte flytte og ikke fikk ta med deg dine personlige eiendeler. Du ville jo følt det som et ran. Dette er veldig merkelig at vi har et system som dette her, mener stortingsrepresentanten fra regjeringspartiet KrF.